The Bad Boy Game | ✔

38 ~ nutella i trynet

Jeg ser ikke snurten av Samuel den dagen, så jeg gjetter at da han sa «sees på fredag», så mente han det bokstavelig. Altså at han ikke vil dukke opp på skolen før fredag. Det går uansett greit. Jeg bryr meg ikke så mye at det gjør noe.

Norah og Malia sitter ved siden av meg i kantina, begge med en salat foran seg. Siden jeg ikke orker noe helsemat i dag, så har jeg smurt med meg et par skiver med Nutella. Pappa kjøpte en gigantisk krukke i går, og jeg har bestemt meg for å tømme den før Justin får spise altfor mye av herligheten.

«Har du tenkt noe mer på festen?» sier Malia mens hun knasker på salaten sin. Norah rynker litt på nesa over at hun snakker med mat i munnen, men sier ingenting. Hun er mer opptatt av meg.

«Ja, Sienna?» istemmer hun og legger fra seg plastikkgaffelen.

Jeg slikker litt sjokoladepålegg fra fingrene mine.

«Du blir vel med?» smiler Malia. De grønne øynene hennes glitrer i lyset.

De begge to ser bedende på meg, med valpefjes. Ugh.

«Ja vel,» stønner jeg. «Men jeg kommer ikke til å drikke eller noe.»

Malia smiler. «Det sier alle. Du husker vel Norah etter festen til broren din forrige uke?»

Jeg smatter på brødskiva. «Det er ikke så lett å glemme noen som spydde ut av bilen i fart,» gliser jeg.

Norah ler litt nervøst, men Malia har fått fullstendig latterkrampe.

Skoleklokka ringer, så vi blir nødt til å sluke i oss restene av maten og løpe for å rekke timene våre. Siden Malia har gullhår i ræva, så har hun fritime og kan nyte salaten sin en god stund til, mens jeg stapper brødskiva i munnen. Antakeligvis har jeg sjokoladepålegg rundt om i fjeset, men siden Norah ikke kommenterer det, så kan det umulig være så ille.

Da jeg stormer inn i klasserommet til mattetimen, skjønner jeg at jeg har tatt feil. Eller, ikke akkurat på det tidspunktet. Det er heller da jeg dumper ned på plassen ved siden av Adam. Siden han er en så god venn, så må han selvfølgelig begynne å le, heller enn å hjelpe meg med å få det vekk.

«Men så ta det vekk, da!» mumler jeg og bruker genserermet som serviett. Av latteren hans å dømme, så har jeg bare gjort det verre.

Adam stryker en finger langs munnviken min, og stapper deretter fingeren i munnen.

«Æsj?» konstaterer jeg og blar om i matteboka.

Han trekker bare på skuldrene, og venter på at læreren skal komme inn.

~*~

Samuel står i gangen, rett ved siden av skapet mitt, da siste timen er slutt. Han er ganske oppsiktsvekkende med den samme hvite t-skjorta som strammer over de markerte magemusklene. Han ser nesten for deilig ut til sitt eget beste.

«Klar for en ny kjøretime?» spør han mens jeg lesser inn bøkene mine.

Jeg rister på hodet. «Ikke hvis du skal bryte deg inn i enda en bygning.»

Han skuler på meg. «Jeg sa jo at jeg ikke brøt meg inn.»

Skal du få meg til å tro.

«Uansett. Vi skal hente Mira. Du skal kjøre.»

«Greit.»

Utrolig nok får jeg faktisk lov til å kjøre Ally, selv om han nektet meg det forrige gang. Det virker som om det er noe galt, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg fokuserer mer på å kjøre.

Jeg har merket stor forbedring fra den forrige timen til Samuel, for nå klarer jeg å kjøre uten å stoppe opp. Giringen har blitt enklere, selv om den er langt fra perfekt.

Bilen svinger inn foran barnehagen, og Samuel spretter ut. Noen minutter senere kommer han tilbake med en liten jente. Hun setter seg i baksetet, og han spenner fast beltet hennes.

«Seriøst, får hun lov til å kjøre?» kommer det ut av den lille skikkelsen.

Jeg snur meg, og ser på henne.

Samuel stønner. «Vær snill, Mira.»

Vi kjører bortover motorveien, på vei hjem. Tror jeg. Samuel sa ikke noen spesifikk plassering, så jeg tenker å kjøre hjem til meg. Jeg orker egentlig ikke dette noe lenger, jeg vil bare bli ferdig med alt. Livet mitt har ikke plass til dette. Jeg må bare få gitt Samuel hans straff, og så er vi ferdige.

«Du, meg, film på fredag,» sier jeg da jeg stopper bilen foran huset mitt. Jeg går ut av bilen og inn i mitt eget hus. Jeg ser meg ikke tilbake engang.

Dette må ende snart.

-

unnskyld jeg er glemsk og internettet vårt vil ikke fungere ordentlig

men gjett hvem som holder på å skrive de siste delene av denne historien nå i skrivende stund?

jo jeeeeeg! håper dere gruer dere til slutten for jeg har skrevet mange shitty deler til dere <3 sånn seriøst, det skjer ingenting før de siste delene

kos dere videre i høstferien eller den vanlige skoleuka deres felles mennesker, så ses vi forhåpentligvis ganske snart

klem