The Bad Boy Game | ✔

39 ~ pinkie pie

«Har du tenkt noe på straffen min?» flirer Samuel. Han har akkurat satt seg ved siden av meg i spanskklassen. Det mørkebrune håret henger ned i øynene hans, og han ser forbløffende kjekk ut.

Jeg klarer så vidt å holde sikkelet tilbake.

«Deg, meg, kino fredag kveld.» Jeg kremter og åpner bøkene mine på de riktige sidene.

Samuel napper en blyant fra pennalet mitt og gir seg til å stappe den i hullene på pulten. Jeg hever et øyenbryn, men sier ikke noe på det.

«Hvilken film?»

Jeg legger armene i kors. «Hemmelig.»

«Kom igjen'a,» sier han og presser ut underleppa. Det får han til å se ut som en bortkommen hundevalp.

«Mine lepper er lukket, og det burde dine snart være også,» sier jeg og hinter til mrs. Gonzales som akkurat kom inn i klasserommet. Hun setter fra seg tingene sine på kateteret før hun begynner undervisningen. Samuel holder klokelig kjeft gjennom hele timen.

Mens jeg holder på å pakke sammen tingene mine, begynner han å mase igjen.

«Seriøst, hvilken film?» sier han. Jeg begynner å bli irritert.

«My Little Pony.»

Jeg stikker fra klasserommet før han rekker å stille flere spørsmål.

Adam står ute i gangen sammen med flere av spillerne på fotballaget, og smiler da han ser meg. «Kommer du på kampen i kveld?» spør han. De andre guttene er midt en samtale om Donald Trump og står og gapskratter, men da kampen kommer opp, stopper de helt opp.

Jeg drar en hånd ned fjeset. Faen også. Jeg hadde helt glemt det – i dag er det den siste store kampen i år, før sesongen er slutt. Ikke bare det, men kampen er mot rivalskolen vår, Bellham.

«Det har jeg helt glemt,» sier jeg beklagende.

Adam ser en smule såret ut, men like etter er smilet like stort som det var og han begynner å kødde med vennene igjen, som har begynt på en ny samtale. Det virker som om de datt ut etter ordet 'kamp'.

Justin venter utenfor ved bilen. Han sa ja til å kjøre meg hjem i dag morges, etter jeg hadde laget frokost til oss. Faktisk så tror jeg han ville sagt ja uansett jeg hadde gjort det eller ikke, for de siste dagene har han forandret seg. Han har begynt å bry seg igjen, helt sikkert på grunn av babyen. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er på hans vegne. Først var jeg usikker på om det å bli far som attenåring var noe han ville like, men jeg tok feil. Han elsker virkelig Norah.

«Hei,» smiler Justin og setter seg inn i bilen. Jeg setter meg inn foran på passasjersiden.

«Hallo,» sier jeg. Han vrir om nøkkelen og starter bilen. Den brummer under oss.

Straks er vi ute på hovedveien og på vei hjem. Vi snakker ikke så mye, bare om hva som har skjedd på skolen. Og så nevner han noe med Norah, men jeg får han ikke til å si noe mer om det. Det virker som om han vil holde det hemmelig.

«Sånn,» sier han og tar nøkkelen ut av bilen.

Før jeg åpner døra sier jeg et raskt 'takk', og så løper jeg inn i huset. Det første jeg gjør er å sparke av meg skoene, før jeg finner meg litt mat i kjøleskapet. Heldigvis for meg er det igjen noen av pannekakene i fra i morges, så jeg tar litt jordbær syltetøy på og setter meg ned på stua med TVen på.

Siden Justin kjørte meg hjem, har jeg ganske god tid. Avtalen med Samuel er at han skal hente meg klokka seks, som er om litt over tre timer.

Da episoden med Friends er ferdig, går jeg inn på badet og fikser på sminken. Den har blitt delvis visket ut i løpet av dagen. Selv om vi skal sitte i et mørkt rom mesteparten av tiden, er det vel bra å føle seg noenlunde fin? Jeg ser ham hver dag til vanlig, og det er ikke akkurat slik at dette er en date, heller.

Jeg kliner på litt leppestift på leppene og grer gjennom håret en gang før jeg sier meg klar. Klokka er snart halv seks, så jeg har fortsatt god tid. Oppe på rommet mitt skifter jeg til en hvit topp og over slenger jeg en grå cardigan. Da jeg ser over meg selv i speilet, føler jeg meg faktisk fin.

Samuel ankommer på minuttet. Han står i døråpningen med det samme selvopptatte gliset, den hvite t-skjorta og de stramme, svarte jeansene. Likevel er det mer enn nok. Samuel ser jævlig heit ut.

«Flaks at jeg elsker My Little Pony,» flirer han og tar et spillkort opp av lomma. På det er det printet et bilde av en rosa hest, som jeg gjetter er Pinkie Pie.

Jeg ser forskrekket på kortet. «Du har vel ikke tatt det fra søsteren din?!» spør jeg. «Du kan ikke bare ta ting, det er ulovlig ...»

Han trekker på skuldrene og går ut døra. Jeg følger etter, og snart er vi i bilen på vei til kinoen. 

-

Snart kommer det endelige vendepunktet som jeg gjetter dere alle har ventet på mens jeg har skrevet veldig kjedelige og langstrakte deler - bare fire deler til eller noe deromkring. Jeg personlig gleder meg til det!

host hark klem :)