Mens jeg går ut av skolebygget med sekken på ryggen, skotter jeg etter den samme svarte Audien som kjørte meg hjem for litt over to uker siden. Siden Samuel så nøye sa at vi skulle sees etter skolen, tolker jeg det som om han vil møte meg her. Selvfølgelig vet han veien hjem til meg, men jeg tror ikke han har guts nok til å dukke opp der. Nei, han kommer garantert hit.
Selv om jeg vet at han skulket resten av dagen etter spansktimen, så vet jeg også at han vil dukke opp.
Jeg har rett.
Ti minutter etter at skolen er ferdig og det er tomt med elever, svinger den svarte bilen opp på veien ved skolen og stopper foran bygget.
Jeg går ned til bilen, og prøver å åpne døra. Den er ikke til å rikke. Selvfølgelig. Vinduet ruller ned, og hodet til Samuel dukker opp. «Trodde du skulle kjøre, jeg,» sier han.
Jeg rynker øyenbrynene. «Jeg som trodde jeg ikke fikk røre Ally.»
Han åpner døra for meg. «Det får du heller ikke, så flaks for deg.» Øynene hans blir litt mørkere, men jeg tenker ikke noe over det – jeg setter meg inn i bilen og klikker på meg setebeltet.
«Så,» sier jeg. «Hvilken bil skal jeg kjøre?»
Samuel skrur på blinklyset og kjører til venstre i et lyskryss. Huset hans er ikke den veien. Skal han kidnappe meg?
«Vent og se.»
Landskapet utenfor går fra by til skog. Store, høye trær og lave åser. Egentlig en helt perfekt plass for å drepe noen. Hm, det var rart.
Likevel er jeg ikke redd. Jeg vet at han ikke kommer til å drepe meg. I hvert fall ikke i dag. Han er smartere enn som så – hele skolen vet at jeg skulle være med ham etter skolen.
Omsider stopper han utenfor et avsidesliggende hus. Det er rødt og lite, og foran står det en rekke biler. Han går ut av bilen, og det gjør jeg også.
«Du blir her,» sier han strengt da jeg gir tegn til å følge etter ham inn. Jeg rygger bakover, og blir stående med armene i kors foran Audien.
På sekundet to minutter etterpå, kommer han ut med en liten bilnøkkel med terninger som anheng. Originalt, tenker jeg. Samuel rekker meg nøklene og tar med meg bort til en liten blå bil. Jeg kan ingenting om merker, men det eneste jeg vet er at bilen er liten og vanskelig å få øye på i mengden.
«Sett deg inn,» sier han. Jeg åpner døra nølende, mens han går over til den andre siden. Han setter seg lett inn, mens jeg blir stående der en stund.
«Er du sikker på at dette er en så god idé?» spør jeg skjelvende. «Jeg lover deg, dette kommer til å bli fryktelig.»
Til slutt får han overtalt meg og jeg setter meg inn jeg også.
En innesperret luftstrøm med lukt av vanilje slår mot meg idet jeg setter meg inn i bilen. Setet er ikke det mest behagelige, og gir en mye billigere følelse enn Samuels skinnseter.
«Hva venter du på?» spør Samuel omsider da jeg ikke har gitt noe tegn til å gjøre noe som helst.
Jeg trekker lett på skuldrene, men setter nøkkelen inn og vrir om.
Bilen starter med et brøl, og jeg legger hånda på giret før jeg presser inn clutchen. Giret drar jeg ned i revers. Den blå bilen beveger seg bakover, og jeg trykker fort inn bremsen da jeg ser at jeg holder på å krasje inn i Ally.
Det er mulig at jeg nevnte hvor dårlig jeg er til å kjøre bil.
«Fy faen,» sier Samuel paff da jeg får manøvrert bilen tilbake i et gir som går forover. «Du sa du var dårlig, men det der kunne jeg gjort lett med bind for øynene.»
Jeg himler med øynene, og bilen begynner å humpe bortover veien. Dempingen er mye dårligere i denne bilen, jeg kan nesten kjenne alle småsteinene vi kjører over.
Da vi endelig kommer ned på hovedveien, går det mye lettere. Samuel har bare sagt noen korte ord om retningene vi skal, men siden jeg er nødt til å stole på ham, så gjør jeg som han sier.
Bilen begynner etter hvert å sjangle litt, nesten riste. Jeg tenker ikke så mye over det, ettersom det skjer nesten hver gang. Plutselig så bryter han ut med et nesten skrik. Jeg ser spørrende på ham.
«Hold øynene på veien, takk!» sier han høyt. «Og kan du gire ned et par hakk?»
«Jeg er da ikke noe sint nå?» utbryter jeg og presser inn gassen.
Han setter hånda på giret, mens han sier jeg skal trykke inn clutchen. Jeg gjør det, og han girer hardt. Plutselig slutter ristingen, og bilen går mye lettere. «Jeg mente bokstavelig, da!»
«Utrolig at du ikke kvalte motoren,» puster han ut da jeg svinger inn ved en bensinstasjon. «Ikke noe rart du ikke klarer å kjøre bil, du må gire for faen!»
YOU ARE READING
The Bad Boy Game | ✔
Teen FictionVinner av The Wattys 2016. Sienna Burke har et tilnærmet normalt liv, uten noen spesielt vanskelige hindre. Eller, det er i hvert fall til broren hennes roter seg borti feil folk og alt hun har funnet kjært i livet, er på randen av å rase sammen. En...
