The Bad Boy Game | ✔

22 ~ hun er en pest og en plage

Siennas synsvinkel.

Med en gang vi går av flyet og henter bagasjen vår, kommer onkel og Marcus stormende mot oss. Onkel gir mamma en klem og rister hånden til pappa, mens Marcus prøver å knuse meg med en klem. De har bodd her hele livet, og er bestemors nærmeste nabo siden de bor så langt ut på landet som overhodet mulig. Jeg tror forresten jeg glemte å nevne det, men Marcus er fetteren min.

«Hvor er Justin?» spør Marcus meg, rett etter han endelig slipper meg. Jeg gløtter bort på mamma og pappa, som holder en samtale med onkel. Antakeligvis om bestemor.
«Eh, hjemme. Ikke nevn det for dem,» svarer jeg fort, og han nikker. Vi begynner å gå mot bilen.

Mens onkel og pappa lemper inn den lille bagasjen vi har med oss inn i den knøttlille bilen, presser jeg, Marcus og mamma oss sammen i baksetet. Det tar ikke lang tid før jeg og gutten begynner å snakke om gamle dagers hendelser, og bare en liten stund derpå ligger vi i latterkrampe til tross for den kjipe situasjonen vi faktisk er her for.

«Og den gangen du kastet den fotballen og den havnet i Hamiltons eng - » ler Marcus, men blir avbrutt av at faren sier vi er hos dem. Bilturen har gått overraskende fort, til tross for at de bor litt over to timer unna flyplassen.

Tante Alice og Maisie på syv år venter på oss da vi ankommer. Maisie styrter bort til meg og slår de korte armene rundt livet mitt. Til tross for at hun er syv år, er hun ganske liten. Det har hun alltid vært. Liten, men søt, legger jeg til inne i hodet mitt.

Leppene mine spretter opp i et smil da hun sier at hun har savnet meg. «Jeg har savnet deg også,» sier jeg. Hun tar hånden min, og vil helst løpe rett inn på rommet sitt for å vise meg alle de nye lekene. Jeg rekker så vidt å gi tante Alice en klem, før Maisie har dratt meg opp på rommet sitt.

Hun rekker imidlertid ikke å vise meg så veldig mye, siden de roper at det er middag bare noen minutter etterpå. Maisie insisterer å sitte ved siden av meg, noe Marcus blir litt irritert over, men han sier ikke noe. Jeg vet at han skulle ønske Justin var her, men det kan vi ikke få gjort noe med.

Resten av kvelden er vi utendørs. Marcus, Maisie og jeg går en tur innom fjøset for å mate dyrene. De har kyr, hester og høner. Maisie orker ikke å være i fjøset mer ettersom jeg og Marcus bruker ekstra lang tid på å klappe hestene mens vi snakker, så hun går. Marcus stønner lettet. «Hun er en pest og en plage, sånn seriøst,» sier han.
«Ikke si det, hun er kjempesøt,» ler jeg, og klapper mulen til Safir. Da jeg var mindre og var hos bestemor, brukte jeg og Marcus alltid å dra på ridetur. Hver morgen. Justin likte ikke hester, så han ble alltid igjen med de andre søskenbarna våre, ettersom alle var der. Og Maisie, hun var for liten. Safir var den hesten jeg alltid brukte, mens Marcus brukte Diabolo, som står i båsen ved siden av. Han har dessverre blitt litt for gammel til å bli brukt i løp, men Marcus har beholdt han uansett.

«Hva med å dra på en ridetur i morgen, før vi besøker bestemor?» sier Marcus. Han fyller på fôret til Safir. Jeg nikker. «Det høres bra ut. Bare du ikke rir ifra meg.»
Marcus ler. «Du må innrømme at du er treig.»
«Men det er urettferdig! Du kan ri hver dag om du vil. Og så var du juniormester i denne staten,» sutrer jeg. Marcus blir ferdig, og lukker båsen.

«Kom, så går vi opp igjen til de andre. Det begynner å bli sent.» Jeg nikker, og vi går sammen oppover til huset igjen.

-

Plutselig så var det tid for å publisere igjen, ja ... Tida her har gått helt utrolig fort, og neste uke drar jeg hjem. Jeg har skrevet overraskende mye, faktisk har jeg skrevet ferdig hele 'Fjorten Dager', og jeg har smått begynt på å utforme to nye historier. De skal være på engelsk, antar jeg, men jeg har planlagt å skrive en av dem eller begge på norsk. Muligens vi jeg publisere først på norsk, jeg vet ikke, hehe.

Håper uansett at sommeren deres er fin! :)