The Bad Boy Game | ✔

8 ~ la oss lage en avtale

«Hva i,» mumler jeg og slår opp øynene. Alt er tåkete og ukjent. Rundt meg er det grå vegger, og et stort vindu som slipper inn masse sollys. Ingenting er som vanlig, jeg ligger ikke på den vanlige, harde enkeltsengen og jeg har aldri husket å ha en så myk pute? Jeg drar en hånd gjennom håret, som har blitt merkbart skittent i løpet av natten. Herregud. Det er det første jeg tenker på. Håret mitt. Ikke hvorfor jeg ligger i en ukjent dobbeltseng –

Før jeg rekker å fortsette tanken, river jeg av meg dyna og ser ned på kroppen min. Jeg puster lettet ut. Kjolen jeg brukte i går er fortsatt på. I går. Alle de dårlige minnene strømmer tilbake. Norah. Hvordan kunne hun? Justin. Fyttikatta. Samuel.

Hva skjedde egentlig?

Jeg legger hodet i hendene og tårene begynner å strømme igjen. En idiotisk latter kommer ut av munnen min. Herregud. Så teit.

Morgenkvalmen strømmer gjennom hele kroppen min når jeg tar det første skrittet. Hodet mitt begynner gradvis å dunke. Supert, hodepine også!

Jeg skal aldri drikke mer.

Beina klarer ikke holde meg oppe. Fortumlet faller jeg ned i senga igjen. Om mulig enda mer forvirret.

«God morgen.» En stemme fra døra får meg til å skvette. Jeg snur meg, og får øye på Samuel ikledd de samme klærne som ellers. En hvit, stram t-skjorte og de vanlige svarte jeansene. Det virker som om at gårsdagen aldri skjedde. Jeg ser forvirret på ham. «Hva gjør du her?»

Han hever det ene øyenbrynet. «Ikke akkurat den reaksjonen jeg forventet meg,» sier han og legger armene i kors, før han lener seg inntil dørkarmen. Jeg setter meg opp i senga igjen. Det dunker hardt i tinningene, så jeg stønner lavt. «Har du en paracet?» spør jeg og drar en hånd ned fjeset.

«Det er en pakke i skuffen,» sier Samuel og snur seg. «Badet er rett over gangen.»

Fort åpner jeg skuffen i nattbordet, og kjenner en bølge lettelse da jeg ser den oransje pakningen. Kjapt åpner jeg den, og tar ut en tablett før jeg stapper den i munnen fort som fy, og svelger den uten vann. Etter en liten kamp mot tabletten med en tørr strupe, lukker jeg øynene og nyter det faktum at hodepinen snart vil svinne hen.

~*~

Øynene mine er rødsprengte med svarte striper under etter restene av maskaraen når jeg møter blikket mitt i speilet. Håret mitt er som gjettet også veldig skittent, og det som i går var myke, vakre krøller er nå masse floker. Ansiktet mitt er blekt, med unntak av de røde, og såre leppene mine. Jeg rynker nesen, og går ut av badet, fortsatt kledd i kjolen. Ikke søren om jeg dusjer i huset til Samuel, eller gir ham enda en mulighet til å se meg halvnaken.

«Kan du kjøre meg hjem?» spør jeg mens jeg går ned trappa til førsteetasjen. Samuel sitter på en kjøkkenstol i det alt for moderne kjøkkenet og gafler i seg cornflakes eller noe liknende. Han snur seg når han hører stemmen min, og jeg prøver å gjøre meg så liten som mulig. Blikket hans er ubehagelig, siden jeg vet jeg ser helt forferdelig ut, og det burde han også vite.

Det frister ikke å sette seg i en bil med ham, men jeg har ikke akkurat noen andre muligheter. Foreldrene mine ville drept meg, Justin er jeg forbannet på og Norah er jeg forbannet på, og Adam er i Nashville på en eller annen samling.

«Med én gang?» sier han med rynket panne. Jeg nikker, og himler med øynene. «Ja, med én gang. Jeg er ikke som de horene du leier inn.» Stolt over min egen spydighet, lener jeg meg inntil trappegelenderet.

«Og du forventer at jeg skal kjøre deg hjem?» flirer Samuel. Jeg stirrer på ham. Det ser ut som om han må tenke seg om litt, før jeg endelig får en ordentlig reaksjon. «Samme faen.» Han reiser seg opp av stolen og slipper skjeen ned i frokostbollen som nå er tom. Jeg går ut i gangen, og han kommer etter med noen bilnøkler som han leker med i hånda.

«Før du setter deg inn,» sier han og biter seg i leppa. «Vær forsiktig med Ally, ok?» Jeg flirer. «Har du seriøst gitt bilen din et navn?» Han ser brydd på meg, og jeg ler enda mer av bekymringen hans. Samuel lar en hånd gli over panseret på bilen, åpner bildøra si og setter seg inn. Jeg åpner døra på passasjersiden, og gjør det samme.

Det lukter overraskende rent inne i bilen, noe som sier meg at han er veldig opptatt av den. Han setter i tenningen, og svinger ut innkjørselen.

«Herregud!» hyler jeg og klamrer meg hardt fast i skinnsetet. Samuel har akkurat tatt en skarp sving i en fart av 150km/t, og jeg som er ganske redd for å kjøre bil fra før holder helt seriøst på å kaste opp igjen. For noen og hundrede gang. «Jeg sa: vær forsiktig med Ally!» sier han irritert, men jeg ser han ikke mener det helt. «Jeg prøver, men vet du så vanskelig det er når du faktisk ikke kan kjøre bil?!» sier jeg.

Han svinger inn til siden, og stopper bilen. «Så ta over selv, da.» Det er ganske merkbart at han er sur på meg. Jeg himler lett med øynene, også for noen og hundrede gang. «Nei takk.» Han flirer, og dundrer på rattet. «Er du redd?» sier han og ser på meg. Jeg himler med øynene, og legger armene i kors. «Ja, faktisk. Det er en grunn til at jeg ikke har lappen.»

«La oss lage en avtale.» Jeg ser mistenksomt på ham, og hever det ene øyenbrynet. Helt ærlig, er jeg skikkelig spent på hva som vil komme. «Får vi en femmer på der jævla spanskprosjektet, så skal jeg lære deg å kjøre-» begynner ham.
Ganske god idé, siden jeg sårt trenger den karakteren for å stå i faget. «Og?» sier jeg. «Det bestemmer du,» smirker Samuel og trykker på en knapp ved radioen, og en velkjent sang dundrer over radioen. Han gasser på, og fortsetter på veien til huset mitt.

it's fridayyy bitches, noe som for meg betyr at det er litt over to dager til jeg er back in hell :)) uansett, jeg har tenkt å skrive mer på denne historien fordi jeg har litt lyst til å fullføre den, samtidig som jeg egentlig ikke har så mye inspirasjon til å skrive den ferdig eller tid, men uansett så skal jeg det fordi hvis ikke skuffer jeg meg selv og har kastet bort mange timer av livet mitt, så ja

btw, hva synes dere om kapitlet? handler mye om hva som vil skje videre (beklager hvis samuel ikke virker som en bad boy, og at han er helt obsessed med sienna, men jeg faila med å skrive om to personer på den måten, og har gjort det resten av boka k)