The Bad Boy Game | ✔

9 ~ hæsjtægg søskenkjærlighet

«Og hvor i huleste er det du har vært?» Mammas sinte stemme er det første som møter meg med en gang jeg kommer brasende inn døra. Jeg kaster et kjapt blikk bak meg, og ser til min lettelse at Samuel og Ally er borte. En ting mindre å få husarrest for. Med hendene i siden kan jeg nesten se lynene i blikket til moren min, og det er ikke noe jeg unner noen for å si det sånn. Jeg svelger vekk en klump jeg har fått i halsen, og ser ned på føttene mine. Jeg kan egentlig ikke lyve så veldig, ettersom at det er ganske tydelig at jeg har vært på fest. Altså, hvem prøver jeg å lure? Den marineblå kjolen og de svarte hælene er vel egentlig nok til å gjette det.

«Jeg var på en bursdagsfest,» begynner jeg. Det er egentlig ingen løyn, det var jo Brooklyns, men jeg var jo ikke invitert. «Og så glemte jeg tiden, så jeg sov over hos Norah.» Jeg får en klump i halsen når jeg tenker på henne, men prøver å skjule det. Hvordan kunne hun?

Jeg legger hodet bakover, og prøver å skjule tårene som har begynt å danne seg i øynene. Perfekt.

Mamma ser bedende på meg. Altså, den damen kan gjennomskue hvem som helst. «Jaha,» sier hun mens hun smiler vitende. «Så hvordan kan det ha seg at hun stakk innom for noen timer siden og spurte etter deg?» Auch.

I forsvar så holder jeg kjeft. Hvis mamma finner ut at jeg sov hos en gutt, vil jeg få husarrest i ett år, minst. Men enda verre – hvis hun finner ut at jeg overnattet hos Samuel, badboyen som bor på politistasjonen halvparten av tiden, så vil jeg få husarrest til jeg råtner bort. Jeg vil få husarrest etter jeg er senket ned i bakken, for jeg kommer nok til å bli straffet i helvete også, av djevelen. Den lille fyren med røde horn, som sitter på skuldrene til folk. Den lille fyren som ligner litt for mye på Samuel.

Egentlig får jeg mest lyst til å le av meg selv, men ettersom jeg ser det lynende blikket til mamma, later jeg som ingenting.

«Husarrest,» presser mamma frem, og jeg stønner før jeg går inn i huset.

~*~

Nydusjet med håret satt opp i en turban, sitter jeg i senga og ser tomt fremfor meg. Det er først nå jeg innser hvor loner jeg er. Hvor jævlig loner jeg er. Helt ærlig, når jeg ikke har Norah, så er det som om jeg har et stort tomrom inni meg. Og jeg kan heller ikke bare stikke innom henne for å si unnskyld, neida! Jeg har fått husarrest, noe som sier at jeg ikke får lov til å gå ut døra. Selvfølgelig er det også lørdag, så jeg må vente helt til mandag før jeg får ordnet opp i det igjen. Dette kommer til å bli en lang helg.

Etter jeg har tørket håret og tatt på koseklær i stedet for en badekåpe, bestemmer jeg meg for å begynne og se på en serie på netflix, siden det er en stund siden sist. Før så jeg på det hele tida, og har blitt ferdig med Pretty Little Liars, The Vampire Diaries og Teen Wolf. Teen Wolf er forresten den beste serien ever. Forvillet inne på serie- og filmverdenen, bestemmer jeg meg for å se enda en tenåringsklassiker. «Neste,» mumler jeg og trykker på bortover knappen. Etter å ha bladd litt rundt, faller valget tilslutt på Gossip Girl.

Forvillet inn i Upper East Sides verden, banker det på døra. Jeg ser opp, og pauser serien. Jeg har allerede kommet til episode tre, og føler meg minst like sassy som queen B. Synd jeg mangler både pengene og den skikkelig digge kjæresten.

I døråpningen står Justin, og ser beklagende ned på meg. Jeg himler med øynene, og skal akkurat til å starte med serien igjen, da han sier noe. «Det var ikke meningen å gå bak ryggen din,» sier han og klør seg i bakhodet. Jeg ignorerer ham, og beveger på pilen. «Norah er jævlig lei seg.»

Som om ikke jeg også er det.

«Vet du hva?» sier jeg sint. «Det er faen meg jeg og. Dere kunne ha sagt et eneste fuckings ord, så ville det vært greit!» Nei, egentlig ikke. Uansett. Justin skuler på meg. «Nå har jeg husarrest på grunn av dere, fordi jeg drakk litt for mye og havnet hos Samuel!» Raseriet mitt bryter seg ut over alt, og jeg merker at det setter en liten støkk i ham.

«Hos Samuel?» sier han overrasket med oppsperrede øyne. «Altså, du er forbannet på meg og Norah, så drar du til bestekompisen min for å hevne deg, liksom?!» Jeg ser opp i taket, fortumlet. «Ikke sånn, at han kidnappet meg er vel en bedre forklaring,» sier jeg iltert, og trykker på playknappen. Justin sender meg et siste merkelig blikk, før han går ut av rommet. Uten å stenge døra, som vanlig. «Lukk døra!» hyler jeg og legger meg ned i senga igjen.

Jeg gjetter vi er back to basics. Hæsjtægg søskenkjærlighet.

~*~

Mandag morgen kommer sakte, men sikkert snikende innpå meg. Egentlig er det som et stort spark i baken, da jeg oppdager at det er under ett døgn til jeg vil være så fuckings loner at jeg vil dø, hvis jeg ikke driter i stoltheten min og ber Norah om unnskyldning.

Det kommer ikke til å bli så ille, trøster jeg meg selv med mens jeg stapper den siste skjeen med ben&jerry's is med Cookie Dough smak i munnen.

Jo, jo det vil det.

---

Jeg vet det har vært litt dårlig med oppdateringer her, men jeg skal prøve å skrive mer etter hvert! Akkurat nå er jeg i Ålesund, og har ikke den bete enheten å skrive på ... Jeg presterte også å glemme og legge inn det jeg hadde skrevet på wattpad, så det ligger fortsatt på det 14000 ord lange worddokumentet jeg har lagret alt på i tilfelle noe på wattpad blir slettet :( I alle fall, til dere som har vinterferie - ha en fin ferie! Og til dere som ikke har det - seeya bitches ;)) Neida, kos dere <3