"Dette er ikke lett"
•••
Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden.
Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
"Kan vi ikke bare ta en film?!" Etter en times leting, begynner jeg å bli lei.
"Nei! Filmen må ha en viss magi" Marcus snur sekk vekk fra Tv'en og ser irritert på meg. Martinus som sitter 2 meter unna meg i sofaen, humper seg mot meg og lener seg tilbake i sofaen.
"Marcus er veldig sær når det gjelder film, skjønner du" hvisker han inn i øret mitt. Jeg fniser og Marcus snur seg tilbake til tv'en.
"Hva? Vil du se en dokumentar film om søppel da eller?" spør han irritert. Martinus kaster seg bakover i sofaen og den søte latteren hans høres overalt i rommet. Jeg rister på hodet mens jeg ler, og ser at Marcus sender meg et drapsblikk før han begynner med trykkingen sin igjen.
"Siden det her skal ta 100 år, kan jeg like greit skifte i mens dere leter videre"
"Skifte?" Martinus som nå har sluttet å le ser rart på meg.
"Ja Marcus er sær når det gjelder å se film. Jeg er sær når det gjelder å ha det rette antrekk for film"
"Rette antrekk?"
"Kosetøy da!" Jeg slenger oppgitt med armene, før jeg subber meg inn på rommet. *Går det an være mer dummere enn han eller?*
Jeg slenger av meg genseren, og ser hvordan den flyr gjennom luften og lander på gulvet. I det den lander, legger jeg merke til Martinus som sitter i hjørnet av senga og stirrer på meg.
"Hvordan kom du deg inn hit?" spør jeg og snur ryggen mot han igjen, mens jeg strever med å få på meg genseren igjen. *Hvorfor merket jeg ikke at han kom inn?*
"Døra vel?"
"Gå ut!" mumler jeg og bretter ned kanten på genseren.
"Hvorfor?" Han krysser armene og smiler lekent til meg.
"Jeg skal skifte vel"
"Jeg trenger ikke å gå ut for det"
"Så du vil se... Nei glem det"
"Se hva da?" spør han og later som at han ikke skjønner noen ting. *Really??*
"Jeg har allerede sett noe jeg" smiler han selvsikkert.
"Gå ut nå" mumler jeg nervøst og kjenner rødfargen spre seg utover ansiktet mitt. Orker ikke å forklare noe han allerede vet. Martinus sukker og reiser seg opp fra senga og kommer mot meg.
"Ikke bruk for lang tid da.. Filmen begynner snart" Han smiler enkelt til meg før han går ut av rommet.
Jeg drar fort av meg genseren nok en gang, i tillegg til buksa og skifter til noe mer baggy.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
