Is it okay?

✖Del 5 - NATTA✖

•••

11. November
Klokka 23:00

~ Majas perspektiv ~

"Vet moren din at du ikke hadde noe anelse om hvor du skulle oppholde deg?" spør Martinus mens jeg hjelper han med å legge på lakenet. Jeg rister på hodet som svar og gjør meg ferdig med sengehjørnet mitt.

"Hva tenkte du at du skulle gjøre da? Bare legge deg ned på gata og tigge penger? Eller?" Jeg sukker og legger meg ned på senga.

"Nei! Er du gal? Hadde egentlig tenkt til å leie et hotellrom, men så kom du" Martinus legger seg ned ved siden av meg og øynene våres møtes. En varm følelse sprer seg i kroppen min da det rykker i den venstre munnviken hans.

"Du har fine øyne" mumler han. Noe som får rødfargen til å blusse opp i kinnene mine.

"Takk. Men du har finere" mumler jeg tilbake og smiler sjenert. Han rister på hodet og ler.

"Jo! Brune øyne er de fineste øynene!" Han rister enda en gang på hodet og gliser til meg.

"Jeg syns grønne er finest jeg! Maja-grønne" Jeg ler av meningen hans og sukker.

Klokka 23:55

"Natta" sier jeg og gir Marcus en klem.

"Natta Maja" svarer han og trekker seg ut av klemmen. Han smiler til Martinus før han går til sitt eget rom.

Meg og Martinus blir stående igjen å se på hverandre.

"Vel... Natta da" Han legger armene sine rundt meg, og trekker meg inn i en klem. Duften av den gode parfymen hans slår nesa mi som et sjokk og jeg gliser mot halsgropen hans.

"Natta" Jeg trekker meg ut av klemmen og begynner å gå mot døra til gjesterommet. I det jeg drar ned håndtaket, kjenner jeg en hånd rundt håndleddet mitt. Jeg snur meg og ser spørrende på Martinus.

"Ehm... Bare kom inn på rommet mitt hvis det er noe" Han slipper håndleddet mitt, mens han ser alvorlig på meg med de skinnende øynene hans.

"Slapp av. Jeg er 17 år og klarer meg helt fint" smiler jeg og vinker et lite vink før jeg går inn på gjesterommet.

Jeg drar av meg klærne og tar på meg en enkel, hvit, t-skjorte og en blå pysjbukse. Legger meg i senga og finner fram telefonen.

Maja
00:03
Hei Mamma! Ville bare si ifra om at jeg sover på Plaza hotell og at alt er greit. Ringer deg i morgen tidlig. Har mye å fortelle deg! Natta <3

Jeg ser tomt på telefonen og venter på svar.
*Hun har sikkert lagt seg* Jeg legger telefonen under puta mi og slukker lyset.

Klokka 04:56

Jeg bråvåkner av en knirke lyd og kaster meg opp i senga. Jeg ser meg panisk rundt i rommet for å finne årsaken til lyden, og blikket lander på døra. Den siger sakte opp og en skikkelse kommer smygende inn.

"Slapp av! Det er meg, Martinus" hvisker skikkelsen og lukker døra etter seg. Jeg puster lettet ut og slår på den lille nattbordslampen ved siden av meg.

"Hva gjør du her?" spør jeg og gnir meg i øynene. Synet overrasker meg. Der står selveste Martinus Gunnarsen. I bar overkropp.

"Jeg får ikke sove" mumler han og kommer lenger inn på rommet.

"Hva hjelper det å gå inn til meg?" stammer jeg, og klarer ikke å ta blikket fra magemusklene hans. Dette er det alle dirty mm'ers drømmer om.

"Vel... Jeg tenkte... Nei, bare glem det" begynner han.

"Bare si meg hvorfor du er her midt på natta?!" spør jeg og flytter blikket motvillig vekk fra magen til ansiktet hans.

"Som jeg sa, jeg får ikke sove!" svarer hans med et sukk og drar høyre hånd gjennom håret sitt. Han kommer helt inn på rommet og setter seg på sengekanten.

"Kan jeg sove her i natt?" Han trekker frem furtpeleppa og ser på meg med valpe-øyne.

"Du ser og høres ut som en liten 3-åring som nettopp har hatt mareritt!" ler jeg lavt, sånn at ingen andre utenom Martinus kan høre meg.

"Ja, men kan jeg?"

"Det er ikke jeg som har betalt for dette hotellrommet, så jeg kan vel ikke nekte deg det. Kan jeg vel?" Han rister fornøyd på hodet og legger seg ned ved siden av meg. Jeg åpner dyna og lar han komme under den.

"Slukk lyset" mumler jeg og han gjør som jeg sier. Jeg snur meg sånn at jeg ligger med ryggen mot han, mens jeg hører på at han driver å fikler med dyna.

"Martinus! Hva dri..." Han bråstopper og alt i rommet blir stille.

"Måtte bare finne meg en god ligge stilling" hvisker han. Jeg mumler et "åå" før jeg sakte men sikkert lukker øynene.

Plutselig ligger han med magen mot ryggen min og den ene armen så vidt borti meg.

"Natta Maja" hvisker han hest i øret mitt. Han er såpass nærme at han ikke trenger å lene seg fremover for å si det.

"Natta Tinus" hvisker jeg tilbake og gliser av tanken på at han er nær.

"Hadde aldri trodd at jeg skulle si det" er det siste jeg mumler før jeg siger inn i søvnen.
-
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~

Heyyy! Milla is back med et kort kapittel :-(:-)

Vet denne boken virker kjedelig, men de har jo nettopp møtt hverandre ;)

Dagens spørsmål:
Skal jeg starte med en Badboy historie?

Stay nice og ta på godt med solkrem, mine små poteter :)

(: V & C :)

Ord: 894