•••
21. Januar 2018
Klokka 20:32
~Majas perspektiv~
Filmen er endelig ferdig og jeg sukker med glede, i det rulle teksten kommer opp på den store TV-skjermen. Jeg snur meg rundt og ser ned på Martinus, som ligger under meg og puster tungt. Grepet hans ligger slapt rundt magen min, men i det jeg snur meg, havner de på senga. På hver sin side av meg.
De fine øynene hans er lukket og han har små roser i de myke kinnene sine. Jeg stryker han lett gjennom håret, og kysser han forsiktig på underleppa hans, før jeg beveger meg sakte ut av senga. Sånn at jeg ikke vekker Martinus. Jeg legger teppet jeg hadde over meg under filmen, over han, og pakker han godt inn.
Jeg smiler fornøyd mot mesterverket mitt, går forsiktig bortover gulvet med de knæsj-rosa kose-sokkene mine, og smetter ut av rommet. Lukker døra bak meg.
Jeg går to skritt, før jeg står ved den hvite døra til Marcus. Tar tak i det tynne håndtaket, og går inn på rommet. Rommet er fullt av Manchester United plakater, pokaler fra tidligere fotballkamper, bilder av han og Martinus som liten, og gaver fra fansen her og der.
Ingen Marcus er i rommet, så jeg setter meg sakte ned i senga hans. Tv-en lik Martinus sin, er slått på, og det ser ut som om Marcus ser på film. Filmen er satt på pause slik at man ser to vesner som har hver sin øks, og skal til å drepe hverandre.
Jeg grøsser av synet og trekker dyna til Marcus, opp til haka. Den er varm. Akkurat som Marcus er. Varm.
Døra åpner seg og Marcus kommer brasende inn på rommet, med to skåler i hånden og et glass med noe som ligner på cola. Han setter det raskt på nattbordet, før han kaster seg ned i senga, uten å se meg. Han deiser ned ved siden av meg og trykker ivrig på fjernkontrollen. Setter på filmen og bøyer seg over meg for å ta tak i glasset.
Jeg kremter og Marcus sitt blikk fyker ned mot meg. Han hyler til og kaster seg bakover, slik at han dunker hodet i veggen.
"Hva faen Maja!" roper han, i det han får samlet seg.
"Du så meg ikke! Jeg har ligget her helt siden du kom inn på rommet!" sier jeg, og prøver å ikke le. Marcus rister på hodet og skuler lattermildt på meg, før han legger seg ned igjen.
"Hva gjør du her?" spør han og tar tak i glasset han ikke fikk tatt på i stad.
"Får jeg ikke lov til å være her?" Han gir meg en av skålene og tar en slurp fra brusen sin.
"Jo jo, men hvor er Martinus?"
"Sover"
"Aaa, skjønner" Han rekker meg glasset sitt, og jeg tar en slurk jeg også.
"Hva ser du på?" spør jeg for å endre tema.
"En film du ikke liker" Marcus smiler og blunker lett med det ene øyet. Jeg dytter han lett i skulderen og kryper ut av senga.
"Ja vel, da får jeg bare gå da" Jeg går sakte mot døren, slik at han har tid til å stoppe meg. Jeg smiler i det han reiser seg opp fra senga og tar tak i armen min.
"Ikke gå!" Marcus trekker meg inn mot han, slik at begge faller ned på den myke senga hans. Jeg øverst. Marcus legger forsiktig en hånd på ryggen min, og smiler. Ser ut som om han studerer meg. Jeg legger hendene mine på hvor sin side av hodet hans, og drar han gjentatte ganger gjennom håret. Jeg ser at han liker det.
Marcus tar tak i et av hårstråene mine, og drar det forsiktig bak øret mitt. Som om han er redd for å skade meg. Marcus stryker meg sakte på kinnet, og legger en hånd på kjeven min. Jeg legger hodet mitt i hånden hans, slik at jeg blotter halsen. Marcus bøyer seg opp mot meg, plasserer et ømt kyss på den tynne huden, og biter meg svakt.
Jeg rykker til og en liten lyd kommer ut av meg. Marcus ler og gjør det samme en gang til. Jeg kjenner at jeg rødmer av handlingen hans og retter på hodet igjen.
"Hvorfor skal jeg ik" begynner jeg, men blir avbrutt av Marcus sine lepper, som smasher mot mine. En utrolig følelse jeg ikke kan sette ord på, spres rundt i kroppen min. Leppene hans begynner sakte å massere mine ømt. Hånden hans på ryggen stryker meg sakte frem og tilbake, og Marcus strammer grepet om kjeven min. Trekker meg enda nærmere han. Jeg sprer leppene mine og slipper inn tunga hans.
Kysset blir bare mer og mer intenst, men jeg trekker meg ikke unna. Det føles rett. Like rett som det er å kysse Martinus. I det tanken på Martinus dukker opp i hodet mitt, trekker jeg meg brått unna Marcus.
"Unnskyld" mumler Marcus og setter seg opp i senga. Jeg rister på hodet, som skal vise tegn til at han ikke skal si unnskyld, og at jeg likte det.
"Martinus" hvisker jeg og ser meg paranoid rundt meg. Selvfølgelig. Kjæresten min står i dørkarmen med tårer rennende nedover kinnene sine og skuler olmt på meg. Nesten to dager har vi vært kjærester, og jeg har allerede rotet det til med broren hans.
"Maja?"
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Dakar Martinus :(
Hej uaktive lesere <33
Team Majinus eller Team Majcus ?
(: V & C :)
Ord: 909
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
