•••
20. Januar 2018
Klokka 13:28
~ Majas perspektiv ~
"Take a change on me, bae" avslutter Marcus, før de går av scenen med tunge skritt. Slitne etter en lang gjennomgang av den kommende konserten.
"Det gikk fint det da" oppmuntrer jeg dem, i det de kommer subbende mot meg. Jeg har sittet ved backstageområdet og hørt alt gjennom høyttalerene.
"Veldig" mumler Martinus med trøtt stemme og et slitent trekk over ansiktet. Det vakre ansiktet, lik broren sin.
"Ready to go?" spør Kjell-Erik og fører oss ut av bygningen igjen. Ingen av oss svarer. Kjell-Erik venter ikke på noe svar heller.
"Hvor skal vi nå da?" spør jeg i det jeg setter meg ned i bilsetet igjen. Denne bilen er annerledes. Større og med stoler som man kan lene bakover.
"Trofors vel" svarer Marcus før han setter i øreproppene. Han har satt seg i det innerste hjørnet, og lagt et teppe over hodet. Tydeligvis ikke i snakke-humør.
"Trofors?!" Jeg snur hodet raskt mot Martinus, som sitter med hodet lent bakover. Adamseplet stikker tydelig ut, i og med at han er tynn. Nesten alt for tynn. Men alle er perfekte på sin egen måte, uansett hva.
"Ja?" svarer han uinteressert.
"Men hva med mamma da?"
"Tror du virkelig at vi drasser med deg hjem til oss, uten lov fra foreldrene dine?" Han hever øyenbrynene, sånn at små rynker synes øverst i panna hans. Pannen med de søte, små kvisene.
"Ehm. Man vet aldri med deg. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen du holdt på å kidnappe meg, utenfor hotellet" Han lener hodet forover i det jeg lukker munnen igjen.
"Det var ikke kidnapping" sukker han og legger armen sin rundt meg.
"Nære på" mumler jeg, før jeg legger meg godt til rette i armkroken hans.
•
"Jeg kan ikke fatte at jeg har beina mine plantet på Trofors" nesten roper jeg av glede, i det jeg tar det første steget ut av bilen. Jeg hopper opp og ned, mens jeg hviner av lykke.
"En gang en mm'er, alltid en mm'er" sier Marcus lavt, i det han går forbi oss. Det ser ikke ut til at Martinus hører det, for det eneste han reagerer på, er hoppinga mi.
"Vend deg til det" svarer Martinus lattermildt og legger en hånd på korsryggen min.
"Hva skal det bety?" Jeg stopper med hoppinga, og plasserer øynene mine i synsfeltet hans. Martinus fører meg inn i gangen, og ikke før vi er på vei opp trappa, åpner han munnen.
"En som skuler seg i skyggen, må ikke nødvendigvis komme frem i lyset" hvisker han lavt, sånn at det skal virke mer mystisk.
"Så du har gått over til den poetiske siden altså, Mr. Mystisk?" spør jeg han og krysser armene over brystet mitt. Han peker mot en hvit dør, ovenfor en lik en, og jeg beveger beina i retningen han peker.
Jeg åpner døra og får se rommet jeg har lengtet å se i åresvis. Alle mm'ers drøm er å få være på et av rommene til gutta. Jeg steller meg midt i rommet, og lar blikket gli over alt som fanger oppmerksomheten min.
"Mr. Mystisk? Jeg foretrekker heller Mr. Deilig" Jeg hører han lukker døra etter seg og kjenner hvordan han smyger håndflatene sine rundt midjen min.
"Litt selvsikker i dag eller?" Jeg legger håndflatene mine over hans, og Martinus legger hodet sitt på den høyre skulderen min.
"Jeg vet at du synes jeg er deilig. Innrøm det" hvisker han mot nakken min. Pusten hans får hårene på kroppen til å reise seg, og jeg prøver å ikke å skjelve.
"Du kan ikke tvinge meg" sier jeg med et utfordrende tonefall.
"Som du sa i sted, man vet aldri med meg" mumler han, før han plasserer leppene sine mot den tynne huden. Kysser meg lett på halsen, før han trekker hodet unna. Lar fortsatt hendene ligge på midjen min.
"Litt av et spill du spiller. Min ord rettet mot deg, spilt tilbake igjen. Mhm" Jeg snur meg mot han, slik at hendene hans havner på korsryggen min i stedet.
"Jaja, nok om det. Vil du se film?" Martinus ser på meg med et blikk som sier at han gir opp.
"Hva tror du?" Jeg legger hodet på skakke og smiler lurt.
"Ehm. Ja, kanskje det. Men du ønsker også å gjøre noe annet som er interresant"
"Som hva da?" Jeg prøver å late som om jeg ikke vet hva han mener, men merker fort at han ikke lar seg lure så lett.
"Nei, du vet. Kose litt og sånt" sier Martinus lavt og biter seg lett i underleppa. Trekker meg enda nærmere han. Jeg legger armene min rundt nakken hans.
"Sikker på at det ikke er dine egne tanker?"
"Du vet hva jeg tenker på" Han blunker eplekjekt med det høyre øyet, og stryker meg oppover ryggen. Bare for å irritere meg.
"Ah Martinus! Stopp!" Jeg trekker meg unna og setter meg ned på senga hans. Stryker hånden forsiktig over det hvite sengetrekket.
"Da blir det film da"
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Kjedelig del. Ik. Men vil ikke at alt skal gå så fort, og vil gjerne få inn litt relationship-goals.
(: V & C :)
Ord: 862
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
