•••
17. Januar 2018
Klokka 16:57
~ Majas perspektiv ~
Martinus setter smoothien ned på det lysebrune bordet igjen og lener armene på det.
"Jeg sa det jo i stad" sier han og ler smått. Jeg klør meg nervøst i nakken og prøver å huske om han har sagt hvorfor.
"Ehm..." Stemningen mellom oss blir klein og jeg føler meg bare dum, som spurte han akkurat det spørsmålet.
"Er det bare det at du vil høre meg si at jeg er forelsket i deg igjen, eller er du bare like glemsk som Dory, den blå fisken i Nemo?" ler han og hever et øyenbryn.
"Tydeligvis" nikker jeg og ler med han.
"Uff! Vel grunnen er at du er en fan som skiller deg ut blant alle de andre. Jeg kan se personligheten din fra scenen. Men med resten.." begynner han med et stort glis om munnen.
"Jaja. Tror jeg fikk hukommelsen min tilbake"
Klokka 19:46
"Hvor er Martinus?" spør Marcus i det jeg trer inn i gangen. Martinus ga meg rom-kortet deres før han forlot meg. Jeg kaster et kort blikk på Marcus som sitter med ansiktet låst i skjermen foran seg.
"Han sa han skulle fikse noen greier" mumler jeg mens jeg tar av meg yttertøyet. Marcus humrer til svar og jeg setter meg ned ved siden av han, i den grå, store sofaen.
"Sa han hvor han skulle?" Jeg rister på hodet, men legger fort merke til at Marcus ikke ser hva jeg gjør, i og med at han er så opptatt av telefonen.
"Nei" svarer jeg, for å være sikker på at han hørte det. Han rister oppgitt på hodet til svar og sukker.
"Hva gjør du?" spør jeg og lener meg mot han, for å se på den sølvfarga iPhonen hans.
"Ingenting!" svarer han kjapt og høylytt. Han snur skjermen vekk fra meg, og ser på meg med et morderisk blikk.
"Relax!" Jeg lener meg tilbake igjen og stirrer tomt mot den svarte tv'en foran meg, Lurer på om jeg skal slå den på eller ikke.
Jeg hører et lite "klikk" og like etter kjenner jeg at blikket til Marcus er festet på meg. Jeg snur meg mot han og blir møtt av det varme smilet hans.
"Sorry" Marcus sukker nok en gang. Men denne gangen av at han er irritert på seg selv.
"Ikke noe å beklage seg for, jeg er født nysgjerrig" forklarer jeg og ser hvordan smilet hans blir større.
"Film?" spør han og strekker frem underleppa. Jeg smiler oppgitt og sukker.
"Du og de derre filmene dine!"
~ Marcus perspektiv ~
Jeg legger setter bollen med saltet poppet popkorn og to glass med Fanta exotic, på det lille glassbordet. Jeg sender Maja et smil før jeg slenger meg ned i sofaen, ved siden av henne.
"Teppe?" spør hun og jeg nikker. Hun deler det stjerne-mønstrete teppe sitt med meg, og jeg blir trukket enda nærmere henne.
Jeg setter på filmen og finner meg en god sittestilling. Eller liggestilling blir det til. Filmen jeg har valgt er en skrekk film. Noe som jeg vet Maja hater, og jeg vet at hun vet at jeg elsker det (ahah).
•••
"Ææææ!" hyler jenta i filmen, i det mannen med masken hever motorsagen. Maja skriker i lag med jenta og kaster seg mot meg. Hun presser hodet sitt hardt inn i brystkassen min, i mens hun puster høyt.
"Slapp av" hvisker jeg. Hun lener hodet sitt bakover og sender meg et irritert blikk. I det de grønne øynene hennes møter mine nøttebrune, kjenner jeg et lite stikk inni meg. Maja bryter øyenkontakten og legger hodet sitt mot brystkassen min igjen.
*Hva faen var det? Jeg begynner vel ikke å få følelser for Maja?*
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Dun dun duuuuuuuuuuuun!
(: V & C :)
Ord: 625
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
