Is it okay?

✖️Del 20 - FARVEL✖️

•••

19. Januar 2018
Klokka 13:45

~ Majas perspektiv ~

Jeg fester grepet om Martinus sin klamme hånd, i det jeg ser sikkerhetskontrollen. Det flommer over av folk som diskuterer og knuffer borti hverandre. Noe som ikke gir meg noe lyst til å sette den ene foten foran den andre, for å komme til den andre siden.

Martinus snur seg raskt og slenger armene rundt meg.

"Jeg vil ikke si farvel" hvisker han mykt og kysser meg på kinnet. Kinnet som nå er vått. Tårene hans og mine krasjer i det kinnene våres møtes, og jeg gråter enda mer.

"Ikke jeg heller" mumler jeg stille. Så stille at jeg lurer på om han hører meg. Men jeg vet at han vet at jeg ikke vil gå fra han. Han trekker seg ut av klemmen og tar tak i begge hendene mine.

"Jeg elsker deg" er det siste Martinus sier til meg, før vi skilles for andre gang.

20. Januar 2018
Klokka 04:30

____
Drøm

Jeg snur meg brått i det jeg hører en kvist knekke og skriker til av skikkelsen som kommer frem i måneskinnet. Ulven foran meg knurrer mens den beveger seg sakte med faretruende skritt mot meg. Jeg begynner å løpe oppover den bratte, løv-dekte bakken.

Jeg snubler og faller forover mens et kvalt skrik tyter ut av munnen min. Ulven løper mot meg og jeg må gni meg i øynene for å sjekke om jeg ser riktig. For hver meter ulven kommer nærmere, blir den delvis om til et menneske. Men ikke hvilket som helst menneske.

Marcus Gunnarsen.

"Savnet meg baby?" spør han meg hest, som bare står noen få meter unna. Jeg reiser meg opp fra bakken og går sakte mot han.

Han kaster seg rundt meg og snurrer meg rundt.

"Jeg har i hvertfall savnet deg" Jeg får ikke svart før han har lagt sine egne lepper på mine. Jeg kysser riktignok tilbake og klemmer han hardere inntil meg. Marcus trekker seg fort unna og stirrer alvorlig på meg.

"Marcus?" Ansiktet hans blir revnet opp og ikke lenge etter, står Martinus Gunnarsen foran meg.

"Hvordan kunne du? Jeg stolte på deg!"

"Men..." Mer får jeg ikke sagt før jeg blir dyttet ned på bakken. Ulven er tilbake og denne gangen med et morderisk blikk. Den kaster seg mot meg med skarpe tenner og klør, og skal til å angripe meg i det...
___

Jeg kaster meg brått opp av senga og hiver etter pusten.

"Bare en drøm Maja, bare en drøm" sier jeg til meg selv, mens jeg legger en kaldsvett hånd på panna mi. Jeg hører små labber trippe bortover gulvet i gangen, og like etter slikker Fluff meg i ansiktet.

Jeg snur meg mot klokka og sperrer opp øynene.

"Ikke nå igjen!" sukker jeg oppgitt før jeg begynner med for-sent-til-skolen prosessen. 10 min etterpå har jeg allerede låst ytterdøra og er på god vei til skolen.

Jeg har ikke sagt til noen at jeg er sammen med Martinus, ikke en gang til Linzey.

"Næmmen er det ikke lille søtnosen min!" utbryter Kaja, venninna mi på skolen. Hun løper mot meg med åpne armer og kaster seg rundt halsen min.

"Heeeei" presser jeg fram. I og med at hun klemmer alle innvollene mine sammen, er stemmen kvalt og rusten.

"Oi sorry!" Hun slipper meg og tar heller et tak rundt armen min.

"Kom. Timen begynner om 3 minutter!" Vi løper mens vi fniser som to galinger. Når vi kommer inn i klasserommet setter vi oss ned på de faste plassene våres, bakerst.

Læreren kommer inn med tunge skritt, og ber oss ta frem mattebøkene. Jeg er godt i gang med arbeidet, når det banker på døra.
Døra til klasserommet åpner seg, og alle i klassen gisper av synet.
-
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~

Hallå mine små poteter :)
Hva skjer med at dere har blitt så mye mindre aktive? :((

(: V & C :)

Ord: 647