Is it okay?

✖️Del 4 - NEW YORK✖️

•••

11.november 2017
Klokka 21:15

~ Majas perspektiv ~

"Fy faen!" sier jeg til meg selv, og legger hendene foran ansiktet mitt.
"Herregud, herregud!" sier jeg gjentatte ganger, og senker ned på gulvet.

"Går det bra?" hører jeg en ukjent stemme si. Jeg ser opp, og ser på en voksen dame. Hun har blondt langt hår og en typisk mamma stil. I tillegg har hun en bekymringsrynke i panna.

"Går det bra?" gjentar hun. Først da går det opp for meg at jeg ligger på gulvet, og folk stirrer rart på meg. Jeg blir med en gang flau og reiser meg opp.

"Jada"

"Sikker?"

"Ja, er bare så glad. Innså nettop at jeg har opplevd det umulige" Damen smiler skeptisk, før hun nikker og går videre. Jeg børster av meg litt støv fra buksa, og ser meg rundt. Ingen stirrer nå lenger. Jeg retter litt på håret og sekken, før jeg begynner å gå mot Plaza hotell.

•••

Jeg står utenfor hotellet og gransker de forskjellige vinduene. Ingen andre står utenfor, noe som sier noe om at de andre mm'erne tror de er på et annet hotell. Jeg smiler for meg selv, før jeg tar et steg inn dørene. Går mot resepsjonen og møter blikket til en blond, ung, dame.

//Vet de er i NY men vi sier at damen snakker norsk... hehe\\

"Hei! Har du bestilt rom?" spør hun og kikker opp fra datamaskinen.

"Nei... ehm...." begynner jeg, mens jeg leter etter de rette ordene.

"Vel?" Hun trommer med fingertuppene på disken og ser utålmodig på meg.

"Jeg lurer faktisk på om det er noe mulighet for å spørre etter noen?"

"Det spørs. Men kan prøve" Hun begynner straks å trykke på datamaskinen sin.

"Hvilket rom har Kjell-Erik Gunnarsen booket seg inn på?" spør jeg sjenert. Damen begynner å le og ser opp på meg.

"Åååå... skjønner! Du er fan, ikke sant?" sukker hun og smiler. Jeg nikker til svar og ser meg nervøst rundt. Redd for at noen andre skal høre at de er her.

"Det har jeg dessverre ikke lov til å si"

"Plis!" Jeg folder hendene mine og ser hjelpeløst på henne.

"Det eneste jeg kan si, er at du nesten må gå, dersom du ikke har et rom" Jeg sukker høyt og snur meg rundt på helene. Ganske vant til å bli kastet ut av hoteller. Jeg går ut den samme døra jeg kom inn, og setter meg på den nærmeste benken. Det vil si på et sted med lite folk og lite trafikk.

Jeg tar opp telefonen og går inn på instagram. Jeg er i men egen verden, helt til jeg plutselig kjenner to hender over munnen min. Like etter blir jeg dratt bakover. Jeg rekker ikke å reagere, før jeg panisk prøver å vri meg løs, men det nytter ikke.