Is it okay?

✖️Del 43 - EPILOG✖️

•••

Legg min nye historie "I don't care ~ M.G" i biblioteket ditt, før du leser videre, takk <3

•••

4. Mars 2020
Klokka 13:45

~ Majas Perspektiv ~

To år har gått. Ingen meldinger, ingen tapte anrop, ingen snapper, ingen direktemeldinger på Instagram, ingen e-poster, ingenting. Jeg, Marcus og Martinus er ingenting.

For over to år siden brøt jeg all kontakt jeg hadde til mine idoler. Blokket dem fra alle sosiale medier, og alle andre mulige ting de kunne ha tatt kontakt med meg på.

Jeg visste at det ikke kom til å funke mellom meg og Marcus, selvom jeg hadde følt en enorm kjærlighet for han den natten han kysset meg.

Forholdet vårt hadde ikke vart særlig lenge, før han hadde fått øye på en annen jente blant publikum. Så jeg gjorde det jeg måtte for å ikke bli såret selv.

Når det gjelder Martinus: To dager etter jeg hadde brutt all kontakt med dem, hadde han ringt meg med Kenneth, en av vaktene deres, telefon. Han hadde tryglet meg, sagt han savnet meg, sagt han var glad i meg, sagt han aldri skulle glemme meg.

Jeg hadde lagt på uten å si et ord, bare hørt på den fine stemmen hans mens jeg hadde øynene lukket.

Nå står jeg inne på 'Nille', en liten butikk som har nesten alle praktiske ting til hverdagen. Jeg har hatt denne jobben i tre uker nå, og tjener nok til å klare meg.

"Kjenner ikke du Marcus og Martinus?" spør en liten jente med musefletter, som har stelt seg foran disken.

"Nei, tror du blander meg med en annen" smiler jeg og rister på hodet. Jenta ser skuffet på meg, før hun løper bort til moren sin, som står på utsiden av butikken og venter på henne.

"Dagens avis" utbryter Bertha, en som også jobber på Nille, og slenger en avis på disken foran meg. Jeg tar den opp og smiler takknemlig til Bertha, som allerede har forsvunnet bak på pauserommet.

'Marcus og Martinus, har erobret verden' står det som tittel. Et lite smilt planter seg i ansiktet mitt og minnene fra da jeg hadde æren av å være med de guttene jeg var mest glad i av dem alle, dukker opp.

~ Marcus perspektiv ~

To år har gått siden Maja slo opp med meg, eller slo opp med vennskapet vi nettopp hadde begynt å utvikle til noe mer. I to hele uker var jeg innestengt på rommet mitt og ønsket at jeg ikke hadde vært berømt. Da kunne kanskje jeg og Maja vært sammen nå.

Etter to uker for meg selv, tok jeg meg sammen. Jeg gikk ut og var med venner og gjorde alt annet enn å tenke på Maja.

Nå, har vi bare gjort mer og mer suksess i flere og flere land rundt om i verden. Jeg har truffet en annen jente, Sena, som jeg i tre uker nå, har kunnet kalt kjæresten min.

~ Martinus perspektiv ~

To år har gått siden en av mine beste venner forlot meg. Mens Marcus var innestengt på rommet sitt, var jeg ute med venner og prøvde å komme over Maja. Men i hvert gatehjørne, gressflekk, og butikk, så jeg tilbake på de tidligere stundene vi hadde hatt sammen på de forskjellige stedene.

Jeg skjønte hvorfor hun dro. Jeg hadde også vært stressa og tvilsom hvis jeg hadde hatt kontakt med en kjendis. Men jeg skjønner ikke hvorfor hun sluttet alt så brått. Hun kunne da vel i det minste sagt farvel?

Karrieren har bare steget høyere og høyere opp, og vi er ikke langt fra toppen. 'The norwegian stars' er som regel tittelen på omslagene over verden.

Jeg, i motsetning til Marcus, har enda ikke funnet den rette. Maja var den rette, og det kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg slenger meg ned på senga til Marcus ved siden av han, og puster tungt. Vi begge er på hver vår telefon, uten å si et ord til hverandre. Plutselig plinger det i begges telefoner og vi stirrer overrasket på hverandre når vi ser hva varselet er.

@/mjolsen har spurt om å følge deg'
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet for ALLER siste gang :( ~

(Til dere som ikke skjønte hvem @/mjolsen var, er d Maja)

Idk hvordan man skriver en epilog, så don't jugde.

Idk om det kommer en to'er eller ikke, men jeg får se <3

(: V & C :)

Ord: 723