•••
23. Januar 2018
Klokka 17:05
~ Majas Perspektiv ~
Jeg hørte stemmen hans. Jeg hørte stemmen til Martinus. Hvorfor snudde jeg meg ikke? Jo, fordi jeg var redd. Redd for at alt ville endre seg med bare det ene blikket hans. Han kom for å si unnskyld, det visste jeg. Men jeg lot han ikke. Hvorfor? Nei, det får du bare lure på, for det vet jeg ikke selv.
Jeg sitter og er forbanna på meg selv, mens jeg ser ut av vinduet på flyet som snart skal lette. Heldigvis fikk jeg vindusplassen. Uheldigvis fikk jeg den samme svette, tykke mannen som sto foran meg i køen inn til sikkerhetskontrollen, rett ved siden av meg. Eller rettere sagt oppå meg.
*Jeg er så dum. Så jævla, jævla dum* Jeg slår hardt i vinduskarmen av frustrasjon. Blikket til mannen ved siden av meg, lander fort på meg.
"Noe jeg kan hjelpe deg med?" spør han, mens han stapper et potetgull inn i den store munnen sin. Han ser ikke ut som at han egentlig bryr seg. Han spør bare fordi han føler at han må.
*Plis sett deg litt lenger bort fra meg. De illeluktende armhulene dine, og den tykke magen din som er oppå meg, irriterer meg*
"Ingenting. Takk for bryet" sier jeg i stedet, og mannen nikker anerkjennende. Jeg smiler svakt til han, før jeg snur meg mot vinduet igjen.
"Norwegian 413 letter om mindre enn ti minutter. Spenn setebeltet du finner på høyre side av setet ditt over deg, og stram godt. Takk for at du flyr med Norwegian" høres det fra høyttaleren over meg, med en lang, skjærende pipelyd etter seg. De andre menneskene på flyet, starter å romstere med beltene, og høylytte klikk høres rundt om i rommet.
Jeg, som er livredd for å fly, spente belte med en gang rompa mi rørte det slitte setet jeg sitter på nå.
"Unnsk..." høres fra høyttalerene. Jeg kjenner igjen den stemmen alt for godt.
*Det er ikke mulig*
"Hva gjør du her?" høres det fra en annen stemme, som sannsynligvis er en av pilotene.
"Bare få den litt" stemmen er der igjen. Høyttalerene gir fra seg en høy pipelyd og alle om bord i flyet gir fra seg en jamrende lyd.
"Nei!" Høyttalerne knistrer og lyden blir borte.
"Ehm... Hallo... Ja ehm... Nei bare vent litt!" roper den altfor kjente stemmen til den mest sannsynlig overtalte piloten, som avbrøt han.
"Ja ehm... Maja Kristine Olsen? Jeg vet at du sitter på en av setene ombord i dette flyet, akkurat nå, og hører på hva jeg sier" Jeg sperrer øynene opp, og kjenner at jeg blir klam i hendene. Pulsen går opp i hundre, og jeg er hundre prosent sikker på hvem stemmen tilhører.
"Maja. Jeg vet ikke hva s... Nei stopp! Jeg prøver å si unnskyld her!" avbryter 'stemmen' irritert og høyttalerne gir fra seg en høy pipelyd igjen.
"Okey, sånn ja. I så fall... Jeg vet ikke hva som har gått av meg i det siste. Jeg har vært en idiot. En jævla dum idiot. En jævla dum idiot som ikke har klart å tilgi deg. Men nå som jeg er klar for å tilgi, har du fått en enda større grunn for å ikke tilgi meg. Maja, jeg klarer meg ikke uten deg. Jeg fikk mamma med på å kjøre fire timer i bil for å si deg dette..." Høyttalerne blir stille og samme er de andre menneskene om bord i flyet. Alle virker sjokka over det som hender.
Jeg vender blikket mot inngangen til rommet der jeg sitter, i det en skikkelse trer frem. Der står han, i egen person. Martinus Gunnarsen. Jeg spenner opp beltet, og reiser meg opp fra setet, med kaldsvette hender.
"Maja, jeg elsker deg"
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Tnaaaaaaw!!!
#majinus
Sry for at jeg bare får postet én del denne uka :/
(: V & C :)
Ord: 643
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
