Is it okay?

✖️Del 19 - DET GJØR VONDT✖️

•••

18. Januar 2018
Klokka 21:57

~ Majas perspektiv ~

Jeg våknet i dag morges i armene til Martinus. Jeg hadde følt meg så trygg og varm. Han hadde kysset meg på hodet og fortalt meg alt han hadde kommet på.

Kvelden før hadde jeg spurt han om hva han mente forholdet vårt var, og vi ble enige om at vi var mer enn bare venner. Så nå har jeg oppnådd det umulige. Jeg er sammen med selveste Martinus Gunnarsen. Martinus, som i Marcus & Martinus.

Nå sitter vi tre, meg, Marcus og Martinus i sofaen og ser på skrekkfilm. Selvfølgelig. Den grå sofaen lyser opp i det bekmørke rommet. Bare lyset fra TV skjermen er d eneste jeg fokuserer på nå.

"Redd eller?" Martinus sin humoristiske stemme er ikke akkurat det jeg vil høre under en skrekkfilm.

"Pff nei!" mumler jeg avvisende tilbake og snøfter. Like etter skildrer Martinus armene sine rundt meg, og trekker meg inntil seg. Jeg legger hodet mitt på brystkassa hans, og merker fort at den er helt forskjellig fra Marcus sin.

Marcus sin er mer myk og behagelig å ligge på, mens Martinus sin er hard og muskuløs. Ikke det at Marcus er noe særlig tykkere enn Martinus, det er bare det at Marcus har mer fett rundt kragebeinet. På en positiv måte.

"Hallo? Maja? Vil du ha noe?" Martinus veiver en hånd foran ansiktet mitt, og jeg rødmer til.

"Hva tenker du på?" Marcus setter filmen på pause og sender meg det samme blikket som broren.

"At Marcus er mer deiligere enn deg å ligge på!" glipper det ut av munnen min. Det var ment som en tanke, men ble heller formulert til ord. Jeg tar hendene mine foran munnen min og sperrer opp øynene.

"Hæ?" spør tvillingene i kor.

"Glem det!" forter jeg meg å si og nikker til Martinus.

"Hva vil du ha da?" spør han nølende og gransker ansiktet mitt. Ser etter tegn på en forklaring.

"Fanta exotic ofc!" nesten roper jeg og Marcus lener seg mot meg. Han strekker ut den myke hånden sin og jeg gir han en high-five.

Jeg snur hodet mitt mot Martinus, akkurat sånn at jeg rekker å se det triste blikket hans forsvinne bak hjørnet. Jeg sukker mot Marcus, før jeg reiser meg opp fra sofaen.

"Martinus, hva er det?" Jeg setter armene på hver sin side av hofta mi, og ser alvorlig på Martinus.

"Liker du Marcus?" Han har ryggen vendt mot meg, mens han åpner kjøleskapet. Mens jeg finner frem tre kopper.

"Ja selvfølgelig! Vi er jo bestevenner!" Jeg går bort til han og legger høyre hånd på hans venstre skulder. Martinus snur seg mot meg, men nekter å møte blikket mitt.

"Jeg mener ikke sånn. Liksom mer enn venner?" spør han og snur seg igjen. Han heller cola i en av koppene og Fanta exotic i de to andre.

"Nei! Hvorfor tror du det?" Jeg snur han og tvinger han til å møte blikket mitt.

"Det der" sier han med avsky og peker mot sofaen, der Marcus sitter.

"Men Martinus da! Jeg er kjæresten din, ikke Marcus sin! Da sier det seg selv at det er deg jeg liker!"

"Unnskyld, jeg... Jeg"

"Jeg skjønner" mumler jeg og tar tak i to av koppene. Setter dem på glassbordet foran Marcus, og setter meg ned i sofaen. Martinus kommer etter med et beklagende blikk. I det Marcus setter på filmen igjen, lener Martinus seg mot meg.

"Unnskyld, jeg er dum" hvisker han beklagende og kysser meg på kinnet.

"Ja d er du" smiler jeg og han tvinner hendene våre sammen.

~ Marcus perspektiv ~

Det gjør vondt å se dem sammen. Jeg vet ikke hvorfor, men det gjør vondt. Det gjør vondt å se hvor lykkelig Martinus og Maja er sammen. Jeg hadde aldri trodd at en av oss skulle bli sammen med en fan, heller en som vi ble kjent med via planlagte møter.
*Går det egentlig an å forelske seg i en fan?*

Jeg ser kjapt bort på dem, og ser hvordan smilene deres ble større når de tvinner fingrene i hverandre.
*Skulle ønske jeg også hadde en å kose med*

En som gjorde meg lykkelig, på den måten Maja og Martinus gjør hverandre lykkelige.
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~

Er Majinus i fare? Dun dun duuuuun!

Hva synes dere om historien min egt?

(: V & C :)

Ord: 721