•••
23. Januar 2018
Klokka 17:14
~ Majas Perspektiv ~
Tiden stopper. Alt jeg ser er Martinus. Han står ti meter foran meg med åpne armer og røde kinn. Han har nettopp fortalt meg at han elsker meg. Jeg får fart på bena og løper det forteste jeg kan, mot han. Jeg kaster meg rundt halsen hans og han griper tak rundt hoftene mine, svinger meg rundt.
"Tar du denne idioten tilbake?" hvisker han nervøst inn i øret mitt, mens han presser meg nærmere han.
"Selvfølgelig" smiler jeg mot brystet hans.
Plutselig er det som om alt rundt oss har våknet til livet igjen. Alt jeg hører er pusten til Martinus. Mens alle andre rundt oss klapper, er det han jeg fokuserer på. Han er den eneste jeg trenger.
*Men klarer jeg meg uten Marcus?* Jeg rister av meg tanken og drar meg ut av klemmen til Martinus. Han tar tak i høyre hånden min med et sukkersøtt smil og slenger den høyre hånda si over skuldrene mine.
Jeg slenger et rask blikk mot alle øynene som er vendt mot oss, og rødmer til. Martinus, som er vant til stort publikum, er helt rolig.
"Kom, la oss få deg tilbake til der du hører hjemme" hvisker han mykt i øret mitt, mens han fører meg mot utgangen.
"Hva med...?" skal jeg til å si, men Martinus avbryter meg.
"Jeg fikser det" mumler han, og jeg ser han veksler noen blikk med vakten som har ansvaret for han, før vakten går inn på flyet. Jeg lener meg inn mot armkroken hans og han strammer grepet rundt skuldrene mine.
•••
Vi går ut av korridoren som fører inn til flyet og ut av flyplassen. Den lysegrå/sølvfargede bilen til Gerd-Anne, står på parkeringsplassen rett foran oss. Martinus åpner døra for meg og gir tegn til at jeg skal sette meg inn i bilen, med hånda si.
"Ladies first" smiler han.
"Hvilken gentleman" svarer jeg han, i det jeg setter meg inn. Martinus kommer like etter, og setter seg rett ved siden av meg.
"Din gentleman" hvisker han inn i øret mitt, i det han bøyer seg over på min side, for å spenne setebeltet sitt. Jeg kjenner fingrene hans gli ned mot hendene mine, og han tvinner fingrene våres sammen. Jeg snur ansiktet mitt mot han.
"Jeg har savnet å gjøre dette" mumler han hest og lener seg lenger inn mot meg. Med en gang øynene våres møtes, krasjer leppene våres.
Martinus legger hånden sin rett under det høyre øret mitt, på halsen, mens han jobber hardt mot leppene mine. Jeg smiler mellom kyssene.
Martinus sprer leppene mine, med sine egne, og trer tungen sin inn i munnen min. Jeg stikker fingrene mine mellom de sand-brune hårstråene hans og starter å masserer hodebunnen hans. Han biter meg svakt i leppa, og et lavt stønn detter ut av meg.
"*Kremt kremt*" kremter Gerd-Anne, og starter bilen. Martinus trekker seg brått unna meg, og vi begge rødmer.
Vakten, som var ved flyet, åpner bakluken på bilen og legger inn bagasjen min. Gerd-Anne smiler takknemlig til han, før han lukker igjen luka.
"Mamma" mumler Martinus sjenert.
"Hva? Visste dere ikke at jeg var her?" smiler Gerd-Anne, og retter bilspillet mot oss.
"Hva ser det ut som?" Martinus tørker seg rundt munnen.
Jeg gnikker hendene mine sammen, for å varme dem opp. Været er like kaldt som i Oslo. Martinus tar et tak om fingrene mine igjen, og klemmer dem mykt inn i sin egen håndflate.
"Men vennen min da. Det var jo jeg som kjørte deg hit, du har jo ikke lappen"
"Om ett år jo" svarer Martinus lavt. Gerd-Anne sukker og rister lett på hodet. Martinus retter hendene sine mot munnen sin, og puster inn varm luft, for å varme fingrene mine.
"Du er så snill" smiler jeg mot han og kysser han lett på nesa.
"Alt for deg sukkerklump" ler Martinus og blunker lekent med det venstre øyet sitt. Jeg rister oppgitt på hodet, med et smil om munnen, og kan ikke holde latteren inne.
-
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
GOALS!!
Hej allihopa :)
Skal prøve på å poste en del i morgen <3
(: V & C :)
Ord: 695
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
