lufta i klasserommet var tung og puste inn, samtidig som læreren babla i vei om ett eller annet, plassen min i klasserommet er bakerst inne i kroken, rett bak Isac, og attemed Mathilde. men ingen av dem brydde seg om meg. det gjør ingen, jeg blir ikke mobba eller noe sånt men jeg har ingen venner. den eneste vennen jeg hadde flytta for 3 år siden til England, "DN følger du med!?" Spurte en høg røst gjennom klasserommet. det var Ragnar(læreren), "jada" sukka jeg og støtta hodet opp på hånda. Ragnar sukka og snudde seg og foresatte og bable. etter det som virka som en evighet ringte det ut. Eg pakka sammen bøkene mine og gikk ut. Eg satt meg ned på en huske bak skolen og gynga sakte frem og tilbake. Eg så på de små førsteklassingene som sprang rundt og lekte. Så for meg, meg og Madelen springe rundt når vi gikk i første klasse. Eg savner henne sånn! Eg ser henne kanskje 1 eller 2 ganger året, og forrige gang var i begynnelsen av Sommeren. så litt mer en et halvt år siden... eg savner henne, nå har eg ingen venner. ingen er itresert i og snakke med meg eller vere med meg... alle synes eg er en rar liten drittunge....
kjedelig del eg vet men det er jo bare den første...
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
