the Song i write to you

del 10

Wow, allerede Del 10❤

Jeg våkna av at noen så navnet mitt, jeg letta på øyelåkkene, der satt mamma og så på meg, "hva er det?" Spurte jeg, stemma mi var hes og kunne like gjerne forveksles med en 200år gammel klovn... "Det er noen her som ville snakke med deg" sa hun og strøk hånda si over hodet mitt. Eg satte meg opp i senga og gne meg i øynene "Skal jeg be han komme inn" sa mamma som plutselig sto med døra, "javell" svarte jeg, stemma mi var litt bedre nå vertfall... Nei, vent va? Sa hun 'han'? Hvilken 'han'? Jeg kjenner ingen 'han' eller, jo, men... "Hei" en vennlig røst brøt tankene mine, jeg så forvirret opp mot døra. Isac. "Hallo" sa jeg og så sikkert ut som et spørsmålstegn... Han kom og satte seg på sengekanten, jeg så i sidesynet at det var begynt og mørkne ute. "Hvordan går det?" Spurte han helt Random, "jo, går fint...?" Svarte jeg og så bort på Isac igjen, han så helt fjern ut, "hva er klokka?" Spurte jeg, jeg ville vite hvor lenge jeg hadde sovet, "den er litt på 8" sa han og så på klokka han hadde på hånda, eg nikka som svar, "men hva lurte du på?" Kom det plutselig ut av meg, Isac så ned i hendene sine,etter ca. 5 sekunder svarte han "jo... Om du vil vere med meg ut en tur?" Sa han kjapt, som om at han var redd for responsen jeg skulle gji tilbake, "jo, kan eg godt" smilte jeg, han smilte tilbake og vi begge røyste oss opp av senga. Vi gikk ut av rommet og ned trappa som endte i gangen, vi tok på sko og jakke, så spaserte vi ut døra, mobilen var trykt plasert i jakke lomma mi, og Isac på andre siden av meg mens vi gikk bortover veien, "fortell litt om deg selv, hva liker du og gjøre" Kom det fra Isac etter en stund i stillhet, "vell, jeg liker og tegne..., og høre musikk.." Sa jeg, vi satt oss ned på en benk, "hva liker du og teine?" Spurte han, jeg så ned i bakken og tenkte, teiningene mine er egentlig veldig personlige... "Litt forskjellig" svarte jeg fort og så opp på han igjen, han smilte som svar, "hva med deg da, hva liker du og gjøre?" Spurte jeg og så på isac, blikket Hans møtte blikket mitt, eg kjente jeg ble varm inni meg, selv om den kalde høstvinden sendte vinden mot oss, sakte men sikkert kom han nermere meg... Nermere og nermere, sekundene føltes ut som flere år...