Eg så på han, rødfargen i skinnene hans spredde seg, jeg smilte for meg selv, "skal du noe i måra?" Spurte han og så på meg, eg rista på hode som et nei, han nikka sakte og så ned i bakken.
*skolen er slutt* jeg gikk hjem, som vanlig med musikk i ørene, jeg hadde ikke sett noe til isac, men han er vell hos en venn eller noe. Jeg tok frem tellefonen min, dere alle har vel sett en knust Iphone før, ja? Det beskriver hvordan min tellefon ser ut akkurat nå... Etter i går... Jeg gikk inn porten Hjemme og gikk inn døra, det lukta middag i huset, noe litt annet en svart pizza, nå lukter det faktisk godt(?) Jeg gikk inn på kjøkkenet, der sto mamma og kokulerte, "hei vennen, hvordan gikk det i dag?" Spurte hun, "jo, gikk fint det, hva da?" Spurte jeg og så spørrende på henne, "nei, ingenting. Men hvem var han gutten som kom i dagtidlig?" Spurte hun, hun snudde seg og så på meg med 'det' blikket. Jeg sukka "det var ingen, og hvorfor så du han skulle gå på romme mitt?" Svarte eg småirritert "jeg kunne nå bare ikke kaste han ut døra da..." Sukka hun og foresatte me middagen, jeg røyste meg opp og gikk på rommet mitt, ikke så mye og si om det egentlig, paslig stort, dobbelseng, TV, sofa... Ja. Eg la meg ned i senga og skrudde på musikken...
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...