Han begynte å lene seg, leppene hans var bare millimeter fra mine, "Isac, dette blir bare feil" sukka jeg og gikk i fra, jeg røyste meg opp og gikk ut av rommet, uten og se meg tilbake, jeg grabba til meg sekken og begynte og gå til skolen. Jeg likte Isac, men ikke på den måten, mer som en venn, eller bestevenn, endelig har jeg fått noen jeg kan snakke med og stole på, så ødlegger jeg... Tenk om han ikke vil vere venner med meg lenger på grunn av dette. Jeg kom frem til skolen, og satte meg ned på en benk og venta til friminuttet skulle begynne. Endelig ringte det ut til friminutt, jeg så alle komme ut dørene, de samla seg i grupper og begynte og snakke, guttene gikk på fotballbanen og jentene spredde sladder som vanlig. Jeg fikk frysninger gjennom hele kroppen da noen tok to hender rundt midjen min, "Isac, ver så s.." Jeg snudde meg, det var ikke isac, men Daniel, han hadde et smil planta i annsiktet, "hvordan går det?" Spurte han og slapp taket. "Bra" svarte jeg enkelt og greit.
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
