del 58

120 3 0
                                    

Susanne pov

Det var begynt og bli sent. Klokka merka seg 12 og eg og isac hadde spist alllt for mye sukker så vi var helt hyper og hoppa rundt overalt. Det er flere timer siden DN og Daniel hadde vert her... Heldig vis. Hallo, hvem kysser noen andre for og prøve og få tilbake en annen?! Det gir ikke mening en gang...

Isac pov

Jeg må innrømme at jeg ble litt lei meg da jeg så DN og Danu... Men nå har jeg Susanne og hun er den jeg vil ha! Jenta jeg har likt siden vi var 5 år og har vert bestavenner med sin en vi ble født! Susanne røyste seg opp av stolen og strakk seg, jeg snek meg opp bak henne og begynte og kile henne. "Neei! Isac stopp! Ver så snill*" stammar ho fram mellom latteren.

Det banka på døra. "Ja?" Så jeg og forventa at det skulle vere mamma som skulle be oss om og vere stille. Men nei... Det var DN... "Hva Faen gjør du her!?" Ropte Susanne sint DN .rygga tilbake og heva armene som om det ikke var hennes feil "jeg skulle bare si unnskyld" så hun og så ned i bakken "men jeg vil Faen ikke stå her og høre på løgnene dine!" Skrek Susanne, hvorfor var hun så sint? "Susanne rolig. Kanskje vi kan høre hva DN har og si" så jeg og prøvde og hålde henne rolig. Motvillig satte hun seg ned i stolen min. DN kom inn i rommet. Jeg ga tegn til at hun skulle komme og sitte med meg. Vi fikk øyenkontakt i noen få sekuner men hun gikk videre og satte seg helt i andre enden av senga. I de få sekundene vi hadde øyenkontakt va det som om verden stoppa. Jeg vet ikke... Men det var som om det bare var meg og henne der...

the Song i write to youWhere stories live. Discover now