Jeg gikk inn døra hjemme. Det var helt stille. Enten var mamma på nattevakt, eller så såv hun... For sikkerhets skyld gikk jeg så stille som mulig gjennom gangen og opp trappa. Jeg la meg ned i senga mi og så opp i taket. Hva skjedde egentlig nå? Mellom meg og Isac? Vi har gått i samme klasse i over 8 år, vi gikk i samme barnehage. Når vi var beboer var vi tydelig vis bestevenner? Hva har skjedd?
Før jeg rakk og få tenke ferdig alle tankene ble alt svart.
-_-_-_-_-_--_-_---_-_-_-_-_-_-_--
Jeg gikk til skolen... Ikke det at eg ville, Isac hadde jeg ikke sett noe av... Jeg gikk langs veien med musikk på ørene og så ned i bakken "hei" hørte jeg en svak stemme si. Jeg tok utav øreproppene og så opp. Der sto Susanne "hei" så jeg og prøvde meg på et smil "hvordan går det?" Spurte hun og gikk med meg "fint" svarte eg fort. Hun så på meg med et skeptisk blikk "sikker?" "Jada". Da Vi kom inn skoleporten var det som om noe stoppa opp. Noe som gjorde at jeg ikke ville gå lengre. Isac sto borte med benken jeg og Daniel hadde sittet på dagen Før og snakka. Han sto der men flere andre, dem jeg kjente igjen var Lasse og Daniel. Susanne var på vei bort men stoppa da hun merka at jeg fortsatt sto på samme plass "kommer du?" Spurte hun og gikk tilbake og tok hånda mi. Eg fikk ikke svart før hun allerede hadde dratt meg bort. Isac som akkuratt skulle til og si noe ble stille da han så meg, men så fort en annen vei igjen. Jeg bare sto der stille. Ingen sa noe... Det var som om de venta på at emnet skulle gjøre noe. "Hadde du og Isac det gøy i går natt da?" Var det noen som spurte? Jeg hørte noen le i bakgrunnen. Jeg så opp og så spørrende på han som hadde sakt det. Og så bort på Isac som sto der og så i bakken men det var alikevell tett og se at han rødma. Hva hadde han sakt?!
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...