Vi hadde sittet her lenge nå, ingen av oss sa noe, vi bare satt her, det var ikke noen pinlig stillhet, faktisk var det deilig og bare sitte her i stillhet, den kalde høstvinden traff meg og gjorde sånn at jeg fikk frysninger over hele kroppen, "fryser du?" Spurte Isac og så på meg, jeg nikka svakt, han tok av seg jakka og la den om skuldrene mine, "nei, nå kommer du til og fryse" så jeg og skulle akkurat til og ta den av meg, "nei, du skal ha den på" sa han alvorlig og håldte hendene sine på skuldrene mine sånn at jeg ikke fikk av meg jakka, jeg sukka og smilte til han, "bra, skal vi begynne og gå hjem over nå?" Smilte han, hvorfor må han vere så søt når han smiler? Nei, DN ta deg sammen nå, "Takk, du og er søt<3" kom det fra isac, han så på meg med de perfekte nøttebrune øynene sine, shit, jeg tenkte høyt.... "Jeg tenk.." "Ja det høre du" av brøt isac meg, det er bra det er mørkt ute ellers hadde han sett tomat annsiktet mitt... Oo... Shit det er mørkt jeg hater mørket, plutselig stoppa jeg helt opp, aner ikke hvorfor. bena mine bare låste seg. Isac snudde seg og så på meg, "går det bra" spurte han og tok noen steg nermere meg, "em... Ikke helt" svarte jeg og så meg i bakken...
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
