Ingen andre en DN kunne gi meg denne følelsen, ikke en gang Susanne. Hele verden sto stille rundt oss. Vi trakk oss ifra. Det var umulig og slutte og smile. DN smilte smått tilbake. "Du... Dette blir bare feil.." sa hun. Hvorfor? Jeg så spørrende på henne. "Susanne" var det eneste hun sa... Hun hadde et poeng der... Eg føler at eg hopper fra jente til jente nå... "Og Danu" sa jeg, hun nikka. "Hvem er det egentlig du vil ha?" Spurte hun. Jeg så ned i bakken. Det var henne jeg ville ha! Over alt på jord så ville jeg ha henne. Hålde henne i armene mine og kalle henne min! "Deg" så jeg på så opp på henne. Ho nikka. "Du da?" Spurte jeg. Hun trakk på skuldrene... "Skal vi gå ut herifra nå?" Kom det fra henne. Jeg nikka. Vi gikk ut fra kåttet. Det må ha vert midt i en time før det var ingen andre og se. Jeg begynte og gå mot klasserommet men stoppa da jeg så at DN ikke var på siden av meg. Jeg snudde meg og møtte et smil. "Jeg skal ikke den veien" sa hun og snudde seg. Eg smilte for med selv og følget etter ut døra.
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
