DN pov.
Vi gikk rundt ute. Helt tett inntil hverandre, hvorfor? -Vet ikke. Men det var godt og vere så nerme han. Vi gikk rundt i parken. Vinden blåste gjennom håret og gjorde det kaldt. Noe Isac merka, "fryser du" spurte han, jeg nikka forsiktig, han tok av seg jakka si og la den om skuldrene mine. "Men nå kommer du til og fryse" så jeg og var på vei til og ta av jakka, da isac plasserte isac hendene sine på skuldrene mine å så meg i øynene, "det går helt fint. For du hålder meg varm" han sendte et lite smil, jeg kjente selv at jeg rødma. Han sendte et søtt smil.
Vi satt oss ned på en litt bortgjemt plass. Klokka var rundt 5. Vi bare satt der. Helt tett. Uten og si noe. Jeg i armkroken til isac og hvilte hodet mitt på skulderen hans, mens han hvilte hodet sitt på mitt.
Mobilen min vibrerte. Jeg pludda den opp og så på displayet, "kommer du hjem snart?- mamma" sto det. Jeg sukka og så opp på isac. "Jeg må gå nå..." Sa jeg og reiste meg opp. "Ok..." Svarte han litt skuffa. Jeg snudde meg og begynte og gå. "Men du?" Hørte jeg bak meg. "Blir du med ut senere?" Spurte han og sendte et usikkert smil. Jeg smilte stort og nikka. Han smilte tilbake. Det var det eneste som var i hodet mitt på vei hjem. Det nydelige smilet til Isac❤
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...