Bena mine stoppa opp, jeg vet ikke hvorfor, de bare gjorde det, isac snudde seg mot meg, "går det bra" spurte han og tok noen steg nermere meg, "em... Ikke helt" svarte jeg og så meg i bakken, "du kan si hva det er til meg" så han og løfta haka opp med fingeren sin, "jeg er redd får mørket..." Stramma jeg frem, jeg forventa at isac skulle le av meg men han bare sto der, "skal du ikke le?" Spurte jeg, Isac så rart på meg, "nei, hvorfor skulle jeg le av deg?!" Spurte han og heva øyenbrynene "fordi, jeg kan ikke sykle, jeg er redd for mørket, og ja, eg er en nerd..." Svarte jeg, blikket mitt falt i bakken igjen, "jeg kommer aldri til av deg" sa han og løfta haka mi igjen, han smilte og gjorde det umulig for meg og ikke smile selv, "kom nå" sa han og tok hånda mi i et fast grep mens vi gikk bortover veien.
Kort del, jeg vet men, det er fordi jeg ikke viste hvordan jeg kunne få den lenger og samtidig gi mening...
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
