Del 43

122 4 0
                                    

"DN... Jeg vet det er rart, men det er bare sånn Isac er..." Sa Susanne og strøk meg på ryggen. "Vi har vert bestevenner siden vi var små, så jeg kjenner han godt nok til og vite det" fortsatte hun. Jeg bare satt der uten og si noe. Hva kunne jeg egentlig si... Et pling kom Susanne's mobil. Hun plukka den opp og begynte å skrive. Jeg så spørrende på henne. "Hvem var det?" Spurte jeg. "Ingen..." Så hun fort, akkurat det kjønte jeg at hun ikke snakker sant. "Hvem var det Susanne?" Gjenntok jeg. "Ingen!" Sa hun igjen, jeg så ned på mobilen som lå på senga hennes. Og fort opp på haæenne igjen, før jeg rakk og høre mine egene tanker hadde jeg tatt tak i mobilen hennes og løpt opp på badet. Bak meg hørte jeg Susanne rope etter meg. Jeg låste og satte meg ned på badegulvet. Isac's navn dukka opp på skjermen. Hun hadde fått en melding fra han. Jeg bet meg Hart i leppen, skulle jeg våge og åpne den, kom jeg til og angre..? Enda en gang dukka navnet hans opp, en plinge-lyd kom. "DN! Lås opp!" Hørte jeg stemmen til Susanne si. Jeg svelget hardt en gang og trykte på "åpne melding"

*hva tror dere står på meldingene, noe om DN?! Kommenter❤*

the Song i write to youWhere stories live. Discover now