"DN, stopp" sa en stemme bak meg, jeg snudde meg og så isac komme mot meg, uten og si noe snudde jeg meg igjen og prøvde og gå fortere men det nytter ikke... Isac tok tak i hånda mi og håldte meg fast. "Isac, slip!" Sa jeg og gå han et strenkt blikk. Han slapp meg ikke. Jeg ventet og så på han. Om blikk kunne drepe... Han sukka og slap taket. Ha! Jeg fortsatte mot huset og inn døra.
"Hva er det vennen?" Spurte mamma i det jeg kom inn på stua, "ingenting" svarte jeg fort, for at hun ikke skulle se de tårevåte øynene mine hadde jeg blikket i bakken mens jeg gikk mot trappa. Jeg storma opp trappa og inn på rommet mitt. Hev meg i senga mens tårene falt. Jeg kjente en hånd stryke meg nedover ryggen. Jeg snudde meg og forventa og se mamma. Men nei, Susanne... "Hva er det du vil?!" Nermest skrek jeg i ansiktet hennes. "Jeg vil bare snakke" sa hun og satte seg ned på sengekanten "men jeg vil ikke snakke med deg!" Sa eg og snudde meg i fra henne. "Men eg må snakke med deg!" Så hun og tok tak i armen min "vist du ikke vil at Isac skal komme til meg, går det helt greit! Jeg sier at jeg ikke vil!" Sa hun og så ned i bakken, jeg skulte mot henne "mener du det?" Spurte eg og tørka tårene som var på vei ned skinnet mitt. Hun nikka og smilte skeft. "Men hva sente du tilbake til han egentlig? Hvorfor vil han vere med deg" "ikke det at han ikke skulle ville det altså! Men Ja..." Sa jeg og så spørrende på henne "vel... Jeg og Isac har vert bestevenner siden vi var små, og det var en stund jeg viste at han likte meg... Men jeg ville bare vere venner, plutselig begynte jeg og Daniel og ja.. du vet. Vi håldte på en stund... Så en dag la Isac merke til deg og prøve ganske lenge og snakke med deg men turte ikke, jeg vet ikke om det var fordi han likte deg, eller ville bruke deg for og nå meg..." Sa hun. Jeg så henne i øynene, det virket troverdig. Men hallo? Jeg skjønner jo ikke noe av alt dette her... Brukte isac meg får og nå Susanne? Det virker jo ikke sånn... Men vist det var sant hadde det faktisk gitt mening... Selvfølgelig! Isac likte meg aldri! Han bare brukte meg!
YOU ARE READING
the Song i write to you
FanfictionThe Song i write to you. Intro. (isac er ikke kjent) DN er 14 år og bor med foreldrene sine i Finland. hele liver har hun kjent og vist hvem Isac Elliot Lundén var, siden de går i samme klasse og har gått i samme barnehage, men til tros av det snakk...
