41

128 4 0
                                    

"ISAC! ARH! JEG KAN IKKJE TRO AT DU SA DET! DET SKJEDDE ALDRI, OG KOMMER ALDRI TIL OG SKJE. HVORFOR I HELVETE SA DU DET?!" Nermest ropte eg i annsiktet til Isac. Han var stum. Han hadde dratt meg med inn i dette kåttet igjen, og fortalt meg hva han hadde sakt til vennene sine... (Og hva han har sakt, får du spekulere på selv) "jeg vet ikke" mumla han. "Isac" starta jeg, han heva blikket og så spørrende på meg. Jeg trakk pusten "Jeg går nå, og du skal ikke følge etter meg, du skal ikke snakke til meg, du skal ikke snakke om meg 'og hva vi har gjort' forstått? "Sa eg rolig. Han skulle til og åpne munnen for og si noe meg jeg kom han i forkjøpet "Hade isac" sa jeg fort og gikk ut av døra og inn på klasserommet. Alle sammen så rart på meg når eg kom inn, ikke det at jeg brydde meg. Jeg gikk med bestemte skritt mot plassen min og satt meg ned. Læreren gå meg et overaska blikk. Ikke rart akkuratt, jeg som hadde pleid og bli kalt "gullunge" og "lærerens favoritt" i flere år og nå komme mitt i timen og ha skulka dagen før....

the Song i write to youWhere stories live. Discover now