Deathangel

Kapittel 2

Alexander's POV

Janne hadde falt ned på knærne. Sinnet kokte i meg. Jeg så på den ene hånden min. Full av blåe flammer. Hardt slo jeg i veggen og gikk ut. Jeg falt sammen rett utenfor døra. Hvorfor måtte de gjøre dette mot henne? Hvorfor? Vent... "Hva skjer med meg?" sa jeg og så ned på hendene mine. Jeg skalv. Noe vått drøyp ned på høyre hånden min. Det regnet ikke. Himmelen var skyfri. Sakte tok jeg meg på det høyre kinnet. Vått. Jeg gråt. Det hadde jeg aldri gjort før. To føtter sto plutselig foran meg. Hvem det var, viste jeg alt. Fredrick. Han så ned på meg. "Så det har skjedd?" sa han og krysset hendene. "Hva?" veste jeg mot han. "Dama di blir utestengt fra familien og skjebnen deres vil komme." "Hvilken sjebne?" Raskt reiste jeg meg og tok tak i jakken hans. Han var eldre og behersket magi bedre enn meg, men jeg var så sint at jeg ikke brydde meg. "Relax bro." sa han og dyttet meg bort. Han pusset av seg, som om han hadde noe støv på seg, rettet opp jakka og fortsatte: "Forklarte ikke de... heksene og.... gode englene..." Han grøsset litt ved de ordene. Han hatet godhet og det fantes mye i denne familien. "hva som sjebnen bestemmer?" Jeg svarte ikke, bare så bort. Jeg kunne høre han lo svakt. "Deres sjebne er alt bestemt. Good luck bro'." sa han og forsvant. Døren til huset ble åpnet. Ut kom Hell. "Alt i orden, Alexander?" spurte han med en litt rar tone. "Nei! Jeg vet ikke hva som skjer med meg!" skrek jeg i ansiktet på han. "Hva mener du?" sa han og bøyde seg bakover i forsvar. "Jeg skjelver. Øynene mine lekker. Sinnet og redsel fyller kroppen min." Begynte jeg med en roligere stemme. "Jeg kan ikke føle. Jeg er en mørk magiker. JEG SKAL IKKE FØLE TING!!" Hell skulle til å svare, men døren ble åpnet igjen. Tanten til Janne sto der. "Gutter. Kan dere komme inn igjen?" Hell og jeg vekslet et forvirret blikk med hverandre før vi gikk opp til huset igjen. Janne satt i trappen med Mizty ved siden av henne. Emanuel og Mika satt rett ovenfor dem. Mizty så meg og satte seg et hakk opp ved Emanuel. Jeg satte meg ned ved siden av Janne og holdt rundt henne. Hell satte seg på den andre siden av henne, rett nedenfor Mika. Ikke et sjokk egentlig. De var tross alt bestevenner.

"Nå." begynte tanten til Janne. "Janne trenger ikke å være ute fra huset før i morgen. Det er tross alt mørkt ute alt, så vi vil helst vente." Hun så på moren til Janne før hun fortsatte:"Vi må vite en ting. I kveld!" sa hun strengt og alvorlig.

"Hva da?" spurte Mika. Alle ventet spent på svaret.

"Vi må vite hva dere er." sa dama til slutt. Alle så på hverandre. "Janne, du trenger ikke. Vi vet hva du er." sa moren til Janne og vinket henne til seg. Janne stilte seg opp ved moren, som omfavnet henne i en klem. "Det vil gå bra." hørte jeg henne si lavt til Janne.

"Okay." sa tanten. "Alexander still deg der. Du der, du der osv." Hun plasserte oss i en halvsirkel. Mizt sto borte ved Janne. Tanten så henne nok for hun sa: "Mizty still deg her."

"Ikke uten at Janne får vise sine krefter." svarte hun.

"Hva behager?" Tanten så overrasket på henne, men ga seg lett.

"Janne stå her." sa hun og plasserte Janne ved siden av meg. Hun så på alle i et minutt. Ingen gjorde noe. "Vel? Begynn!" komanderte hun oss. Mika var førsten som turte å gjøre noe. På bare et sekund var han varulv. Deretter fulgte Emanuel, Hell, Xavier, Mizt, Janne og til slutt jeg. Emanuel stirret på Mizt. "Du... Du er en engel?" stammet han frem og pekte på henne. Hun så like sjokkert på han. "Du... du er en mørk engel?" De så rart på hverandre en stund før de brast ut i latter. "Hva er så morsomt? spurte tanta. "Vi liker hverandre, men er to forskjellige engler." Et gisp kom fra både moren og tanta. Alle så rart på dem. "Hva?" spurte Janne og Mizt i kor. Jeg trakk meg fort inntil Janne. Emanuel trakk seg like fort inntil Mizt. De andre tre stilte seg imellom oss. "Unnskyld oss et øyeblikk. Vi må bare diskutere en gang til." sa Moren til Janne før de snudde seg og skulle til å gå inn dørene til spisestuen igjen. "Vent. Hva er det som er så feil nå?" spurte Janne. Moren hennes snudde seg. "En god engel og en ond engel som faller for hverandre er et spessielt tegn som påvirker en combi." sa hun og snudde seg. De forsvant inn døren og lukket den. Janne og Mizt så på hverandre. Skjokkert begge to.