Deathangel

Kapittel 18

 Janne's POV

Alex hadde ikke dukket opp på skolen. Jeg var bekymret for han, så jeg ville gå hjem til han for å se om alt var i orden. Alene gikk jeg opp gaten og inn i smuget hvor skyggehjemmet til Alex var. Skyggene, hvor Herdez, Fredrick og Kiara hadde kommet ut fra første gang jeg møtte dem, så enda skumlere ut når som jeg sto her alene. 
"Hm. Hvordan banker jeg på her?" sa jeg til meg selv og så etter en dør eller en ringeklokke i skyggen, men fant ingen. 
"Trenger du hjelp?" spurte noen bak meg. Overrasket snudde jeg meg rundt og møtte blikket til Kiara. Hun strøk over ryggen på måken sin, mens hun så forvirret på meg.
"Å hei." sa jeg og klødde meg i bakhodet, flau over og sikkert ha sett dum ut. "Ja. Hvordan kommer man til døren deres?" Jeg så sikkert enda mere dum ut nå. Kiara smilte og lo litt. 
"Hvorfor ler du?"
"Unnskyld. Det er bare så komisk at du ikke er som de combiene de beskriver i skriftene."
"Hva mener du?" 
"I skriftene står det at combiene vet alt om alle slags vesener, men det stemmer sikkert ikke." 
"Det kan ha noe med at jeg ikke visste at om magi eller noe sånt før jeg kom hit." 
"Det kan hende. Men kanskje de hadde sine grunner til å skjule det. For alt vi vet kan det hende du var alt for ukontrollerbar til å kunne beherske slik magi. Ikke vondt ment."
Kiara altså. Prøvde alltid å si frekke ting på en pen måte, men det ble alltid frekt uansett. Heldigvis for henne tok ingen vondt av det, siden hun var så snill og fornuftig til vanlig. 
"Tilbake til temaet." sa jeg småirritert og satte den ene hånden på hofta, mens den andre hang ned. "Hvordan kommer man inn til dere?"
"Og unge, frøken Cleon. Hva bringer dem hit?"
Jeg snudde meg rundt og så Herdez komme ut fra skyggene. 
"Hei far." sa Kiara kort, mens hun fortsatte å stryke ryggen på kråka si. 
"Herdez. Hei. Jeg lurte bare på om Alex var hjemme." 
"Alexander har jeg dessverre ikke sett. Linny, kjære, har Alexander vært hjemmet i det hele tatt i dag?" En kort dame med rødt, bølgette hår og grønne øyne kom frem fra skyggene. Hun hadde middels store lepper og fregner. Rundt halsen hadde hun et gullsmykke med en rød hjerte-rubin i. På kroppen hadde hun en lang, lilla kjole med hvite perler festet rundt utrignignen og nedover på midten. Hun så bort på Herdez.
"Alexander? Nei, jeg har ikke sett han. Vent her noen sekunder så skal vi se om han er inne. Micro?" sa hun. En liten, grønn skikkelse fløy raskt ut av det ene ermet på kjolen og inn i skyggene. Noen sekunder gikk og den grønne skikkelsen kom tilbake og satte seg på skulderen til Linny. Først da oppdaget jeg at det var en liten drage. 
"Alexander er dessverre ikke inne nå." sa Linny med et smil. 
"Oh okay. Og hvem er denne lille dragen?" 
"Dette er Micro. Mitt kjæledyr. Alle jentene her i familien har et kjæledyr."
"Betyr det at Mena har et også?" 
De ble stille av spørsmålet mitt. Herdez klødde seg på haka før han sa:
"Hun har et ja. Men han har vi ikke sett siden den dagen..." han ble stille. 
"Jeg skjønner. Vel, jeg skal ikke forstyrre mere." 
Jeg skulle til å gå, men Linny stoppet meg. 
"Kan du ikke bli til middag, kjære deg? Hadde vært fint å blitt kjent med damen til vår kjære Alexander." Hun smøg hendene sine rundt den ene armen til Herdez og lente hodet sitt mot overarmen hans. Han kysset henne lett på hodet, mens han la den ene hånden sin oppå hendene hennes. 
"Eh..." Jeg tenkte raskt etter en utvei, for det å spise middag med familien til Alex uten Alex ville bli kleint. Det kom ingen idè, men akkurat da jeg skulle svare "okay." plingte det i mobilen min. 

"Fredrick vil snakke med deg nå. Han er på rommet ditt og venter på deg.
-Mizty"

Sto det. "Skulle gjerne, men Mizty trenger meg nå. Vi får ta det en annen gang." smilte jeg skjevt og løp av sted. På veien ringte jeg Mika. 
"Halla Combi."
"Mika. Kom til meg så raskt du kan."
"Er der om fem." 

Mika sto allerede ved porten vår da jeg kom frem. 
"Hva haster sånn?" spurte han da vi småløp opp innkjørselen.
"Fredrick har noe info, og jeg tenkte vi to kunne høre det. Kanskje det er om Alex."
"God idè. Hva med de andre?"
"Mizty er alt i huset, sikkert Emanuel også. Men vi har ikke tid til å vente på Hell. Vi får gi ham infoen senere."
Jeg åpnet døra og vi spente av oss skoene.

Mika's POV

Janne løp fremst opp trappa. Hun stoppet opp og banket på døra til Mizt. Det gikk et minutt, så kom Mizt i døra. Hun sto bare i en morgenkåpe. 
"Har dere holdt på eller?" spurte jeg sjokkert. Hun så flaut ned på kåpa og strammet den litt mer. 
"Eh, nei. Kom Emanuel." sa hun og alle fire løp ned gangen og inn på rommet til Janne. Fredrick sto ved et av vinduene og så ut. Han hadde hendene i kryss foran brystet og lente den ene foten mot veggen. 
"Det tok sin tid." sa han uten å ta blikket bort ifra vinduet.
"Unnskyld. Jeg var hjemmet hos dere." sa Janne.
"Hos oss? Du gikk ikke inn?"
Han snudde seg og så skrekkslagent på henne. 
"Nei. Hvordan det?" 
"Alex har havnet i et problem. Det viser seg at Castell har kastet et usynighets-pulver på han."
"Jeg begynner å gå lei av disse pulvrene." avbrøt jeg han. Han så på meg og hevet et øyenbryn. 
"Uansett. Jeg har nesten alle ingrediensene for å gjøre ham synlig igjen. Alt jeg mangler er et combihår, dragespytt og en fjær fra en hvit engel. Siden dette er gjort fra en fra den mørke siden må det lys til for å få formelen ren."
"La oss skaffe deg dette da." sa Janne og rev løs et hårstrå. Hun gikk ut døra o glente seg over gelenderet. 
"MOR! CAM!" ropte hun så høyt at det klinget i ørene mine. Husk det at varulver og vampyrer hører mye høyere enn andre vesener. Jeg gned meg i ørene.
"Jau Janne." sa jeg da hun kom inn i rommet igjen. 
"Å. Unnskyld Mika. Jeg glemte hørselen din." sa hun unnskyldene å så på meg med "kan du tilgi meg"-blikket sitt. Je gnikket bare og hun lyste opp som en sol. Moren hennes og Camron kom inn i rommet. 
"Du ropte." sa Camron. 
"Ja. Vi trenger en hvit fjær fra en engel og dragespytt." forlangte Janne. 
"Hvorfor?" Carlos kom inn bak Camron. Janne forklarte dem det. 
"Men vi kan ikke forvandle oss eller bruke krefter nå." sa Cameron. "Trent og gjengen hans er her."
Akkurat da han sa det siste ordet smalt døra opp og inn kom Trent med gjengen i hæla. 
"Så det er her dere gjemmer dere." smilte Trent og lente seg på skulderen til Camron. 
En av guttene i gjengen hans gikk bort til Janne og la den ene armen sin rundt henne. "Halla søta." sa han. Janne så bare stygt på armen rundt skuldrene hennes. Hun tok tak i den og fjernet den fra skuldrene sine. "Ikke interessert." sa hun avvisende. Jeg smålo av det. 
"Lo du av meg?!" glefset kisn mot meg. 
"Chill a bro'." sa jeg og løftet hendene i været. Allikevel kom han opp mot meg og holdt meg opp mot veggen. Han gjorde seg klar til å slå meg, men ble kastet til siden. Både han og jeg så forvirret ut. Da oppdaget vi det at Janne hadde gått på han. 
"Kom deg ut herifra! Ingen angriper vennene mine!" ropte hun sint mot han. Han så livredd ut før han løp ut døra. Janne snudde seg mot Trent og gjengen og så like stygt på dem som på han kisn. Jeg kom opp på siden av henne. Trent så litt redd ut da han gjorde tegn til at de skulle dra.
"Snx senere bro'," sa han til Camron før han løp ut døra etter gjengen sin. 
"Bra jobba, Janne. Uten å bruke kreftene også." sa Fredrick forbløffet.

Janne's POV

Fredrick stakk hjem for å ordne trylledrikken og gi den til Alex. Et diggert smell etterfulgt av et lite jordskjelv traff huset. Alle falt over ende. Jeg reiste meg raskt og så ut vinduet mot horisontene. Flokken til Scarlett og Skimlet kom løpende vrinskende og livredde mot huset. Et godt stykke bak dem kom det en stor støvsky. Den støvskyen kom med ondskap. Det visste jeg. Jeg løp raskt ut av rommet og hørte de andre fulgte etter meg ned trappa, igjennom kjøkkenet og ut bakdøren. Scarlett hoppet over gjerde og kom bort til meg. Hun kunne ikke ut i krig med de øynene. 'Fiks de.' tenkte jeg hardt og la hendene mine rett over øynene hennes. Selvfølgelig kunne jeg ikke se om de ble det, men jeg håpet det. Scarlett dultet til meg som et tegn på at jeg skulle sitte meg oppå henne. Men jeg avviste henne.
"Du kan ikke i kamp slik. Det er til ditt eget beste." sa jeg til henne og la hodet mitt mot hennes. Mizty steg opp på Skimlet ved siden av meg. De andre hoppet også opp på ryggen til noen av de andre hestene. 
"Norm?" Norm kom ut fra kjøkkenet og tørket av hendene sine med et håndkle. 
"Du ropte."
"Kan du ta Scarlett på forsiden av huset, slik at hun er i sikkerhet?"
"Selvfølgelig." Norm forsvant inn i huset, men kom ut i igjen med et leietau som var festet til en grime. Han festet det på henne og leide henne inn i huset. Jeg snudde meg mot de andre som ventet spent på mine ordre. Litt rart at jeg plutselig ble leder av noe. Den upopulære, lille meg ble plutselig mest populær, bare av å flytte.
Jeg oppdaget at Mika ikke var på hesteryggen. 
"Kom igjen." sa jeg og tok et buks. Når jeg landet på bakken igjen var jeg i full evner. Alt på en gang, osm den combien jeg var. Mika kom løpende opp på siden av meg i varulvform. De andre fulgte etter oss galopperende. 
'Fredrick. Hæren til Dracula angriper.' sendte jeg i tankene. Jeg så bort på støvskyen som var et stykke fremfor oss. Den stoppet plutselig opp og vi gjorde det samme. Først da oppdaget jeg at de var flere enn før. Ut fra der støvskyen hadde vært strekte det seg ut lange rekker med mørke vesener. Soldatene til Dracula. Selv satt han og smilte på tronen sin.
'De er mange flere enn oss. Dere må skaffe hjelp.' 'Er på saken. Hold utskikk etter hjelpere bakfra.' fikk jeg til svar. Et hyl lød igjennom himmelen. Bak oss kom det gribber, drager og selve phoenix flyvende. På bakken kom det flere varulver, vampyrer som var imot Dracula, hekser og noen folk. Som sikkert var engler, men sparte kreftene til kampen. Jorden begynte å riste og opp kom det store slanger og trær kom bevegende mot oss fra siden av. Sammen med trærne kom det faktisk dinosaurer. 
"Jeg trodde dinosaurene var utdødd." sa jeg til Mika. 
"Ikke her omkring. Du ser dem bare ikke til vanlig. Jeg kan vise deg dem senere. Men først skal han ned fra tronen." Blikket til Dracula møtte mitt. Han så sjokkert ut. En røyksky dukket opp ved siden av meg. Alex, Fredrick, Kiara, Mena, Herdez og Linny dukket opp fra den. 
"Cam! Carlos! Opp til dragene." de nikket til meg før de reiste seg på hesteryggen, hoppet litt opp i lufte og forvandlet seg. 
"Mika! Varulvene. Hell! Vampyrene. Mizty, tante og mor! Engelene. Flame! Få tak i naturhestene." Flame vrinsket høyt og ut fra skogen, himmelen og bakken kom de forskjellige naturhestene. Jeg telte dem, men det manglet en. 
"Hvor er jordhe..." jeg fikk ikke sagt mer før jorden begynte å riste og en enorm hest av jord kom til synet fra en jordhaug et stykke unna. Han kom opp mot oss og pruste mot fienden. 
"ANGRIP!!!" hørte jeg Dracula rope og hæren hans tok sats mot oss. 
"Hold litt!" ropte jeg. Alex kom opp på siden av meg. Hæren til Dracula var halvveis mot oss. 
"NÅ!" Ropte jeg og alle lagde en lyd før de løp mot fienden.
________________________________________________

I'm back. Siden det er vinterferie i uka som kommer, så kommer jeg til å legge ut deler nå og da bare. Har noen ting jeg skal gjøre også.

-Tonje