Ine og badboyen

1. Kvelden alt forandrer seg

Jeg småjogger i den kjølige kveldslufta for å komme meg fram raskest mulig. Mamma sa jeg skulle være hjemme halv tolv, som allerede er en time siden. Det er mørkt og tomt i gatene, bortsett fra et par svake gatelys her og der. Sommeren har vært varm, men kveldene, som denne, er kjølige. Om noen uker må jeg tilbake på skolebenken igjen. Det gleder jeg ikke meg til.

I mens jeg jogger og tenker jeg på den varme cardiganen som ble igjen. Typisk meg å ikke ta på mer enn en singlett og et par slitte denimshorts.

Jeg runder gatehjørnet og tar stien gjennom skogen. Det går mye raskere enn å følge hovedveien, selv om stien er litt skummel i mørket. En liten sti mellom store trær. I det jeg kommer inn mellom trærne, tar jeg fram telefonen og slår på lyset.

Plutselig blir jeg dyttet bakfra og treffer skogbunnen med et dunk. Kroppen min stivner så jeg nesten glemmer å puste. Å nei ... Nei! Hva har jeg rotet meg opp i!

"Hvor skal du da?" spør en mørk mannestemme. Etter stemmen å dømme må han være over tyve, kanskje tjuefem.

"Hjem selvfølgelig! Bare la meg gå, jeg er allerede sent ute!" svarer jeg raskt. "Bare ta det du vil ha!" sier jeg og tar frem telefonen og de få myntene jeg har i shortslommen.

"Først må du la meg ha det litt gøy, søta! Du er vel jomfru?" sier mannen.

Jeg snur meg på skogbunnen og myser mot den mørke skikkelsen. Hvis jeg husker ansiktet hans kan det være til stor hjelp for politiet. Men nei, jeg klarer ikke å skille noen av ansiktstrekkene i mørket. Plutselig kommer han mot meg og presser meg mot bakken. Jeg prøver å kjempe i mot, men han er sterk. Altfor sterk, det merker jeg med en gang. Han legger seg oppå meg og kysser meg hardt. Han tar frem noe fra lomma og fikler litt med det. Først da jeg kjenner det kalde metallet mot håndleddene skjønner jeg at han legger meg i håndjern.

Å nei ... Hva gjør jeg?

Jeg hyler så høyt jeg bare klarer.

"Hold kjeft!" mumler han og legger en hånd over munnen min så nesten all lyd blir stengt ute.

Han trekker frem et tau og binder meg til et tre som har falt, sånn at magen min er mot trestokken og rumpa og ryggen er oppover.

Jeg kjenner at han begynner å trekke shortsen av meg, og jeg prøver sparke ham bort, uten hell. Han får av både shortsen og trusa. Fingrene presser seg inn, og plutselig kjenner jeg noe større og hardere. Det kan vel ikke være ... ? Han presser seg så langt inn han kommer før han trekker seg ut igjen. Jeg vil hyle av smerte, men hånden hans stopper meg.

"Du er så trang ..." mumler han og fortsetter.

Etter en kort stund begynner han å stønne.

Nei!

Han stønner mer og mer, men smerten min er der hele tiden. Jeg prøver å komme meg bort, men det er for sent, for plutselig kjenner jeg at han kommer inni meg.

Like etter kjenner jeg et stikk i armen, og alt blir mørkt.