Blæææh ... Hadde skrevet denne delen nesten ferdig (over 700 ord), men så klarte jeg å slette den :/ Nå har jeg ihverfall lært at man må huske å lagre underveis og ikke trykke på knapper man ikke vet hva er! Måtte skrive alt på nytt, håper dere blir fornøyde likevel!
***
Jeg og Viktor sitter i en av politibilene og ser mot huset. Vårt hus, fullt av nesten bare gode minner. Hva er det som skjer der inne akkurat nå? Etter noen minutter kommer politiet ut med Anton og Oliver i håndjern. Anton er rolig og følger etter politiene, men Oliver er helt motsatt. Det må fire politimenn til for å hindre ham fra å stikke av. Frysninger går ned langs ryggraden min. Det ser nesten ut som om Oliver pines, som en bjørn fanget i et bur, vel vitende om at det som snart skal skje ikke er bra.
Det er ikke før Oliver og Anton er fraktet til en annen politibil og jeg ikke ser dem lenger, at jeg klarer å slappe av. Dette er virkelig slutt. Oliver og Anton er tatt av politiet.
"Du er trygg nå," hvisker Viktor og legger de lange armene sine rundt skuldrene mine.
***
Vi blir vist til et venterom med to grønne sofaer, et sofabord og noen småting her og der. Der skal vi vente til vi får beskjed om noe annet. Gjennom et vindu ser jeg at solen skinner. En perfekt sommerdag til å være ute. Når mamma og pappa stormer inn i rommet og omfavner oss, får jeg nesten et flashback fra den dagen jeg, Isabell og Joakim kom hit for aller første gang. Vi setter oss i sofaen. Mamma prater fort, og jeg får ikke med meg noe av det hun sier.
Så går døren opp, og inn kommer en høy og muskuløs gutt. Brunt hår, grønne øyne og fregner jeg aldri kommer til å glemme. Joakim. Umiddelbart spretter jeg opp og slår armene rundt ham.
"Er du ok?" hvisker han, så lavt at kun jeg kan høre det.
"Ja, nå er jeg det," svarer jeg lavt. "Forresten, hvem ringte deg og fortalte hva som skjedde?"
Joakim avbryter klemmen og ser på pappa. Like glad som alltid, sier pappa: "Han virker jo som en grei gutt, og du liker ham åpenbart, så hvorfor ikke?"
Viktor ser på meg. Han har alltid vært den som har vært mest skeptisk til Joakim. "Sorry for at jeg har dømt deg uten å kjenne deg, Joakim." Viktor reiser seg og tar Joakim i hånda. "Ine, dette betyr ikke at du får gå ut alene på natten og rømme når du har husarrest!"
Jeg må bare le. Viktor er Viktor, og det kommer ikke til å forandre seg. Han er min snille og morsomme, men overbeskyttende bror, men det er jo nettopp det jeg elsker ham for.
"Angående den husarresten ... Det er ikke helt rettferdig at du må være innelåst resten av sommerferien, så du har fra nå av fri!" annonserer mamma.
"Seriøst?!" Jeg sperrer opp øynene.
"Helt seriøst." Mamma smiler.
Jeg nærmest kræsjer i henne og omfavner henne. Jeg klemmer pappa og Viktor også. Familien min er fantastisk. Jeg blir nesten litt rørt av å tenke på dem. Av å tenke på alt de gjør for meg og alle de gode minnene vi har delt.
***
De neste dagene er greie. Vi tilbringer mange timer på politistasjonen, men denne gangen går det raskere enn første gangen. Det er betryggende å vite at Oliver og Anton ikke er på frifot lenger. Dessuten er jeg omringet av herlige mennesker hele tiden. Mamma, pappa, Viktor og ikke minst Joakim. Når jeg først tenker på Joakim, kommer jeg på at vi ikke har vært alene på lenge. Bare vi to. Jeg savner det.
***
JOAKIM POV
Jeg trenger en pause fra å sitte i det samme rommet i mange timer, så jeg sier at jeg skal på do. Politiene nikker og jeg går ut av døren og mot guttetoalettene. Øyeblikket jeg skal gå inn på guttedoen, roper en stemme på meg.
"Joakim, vent!" Det er Ine, like vakker som alltid. Hun har på seg shorts og en skjorte. Smilet hennes får meg til å smile. "Jeg har savnet deg!"
Hun kommer mot meg, legger armene sine rundt halsen min og kysser meg. Jeg protesterer ikke, for å si det sånn. Kyssene blir heftigere hele tiden. Hendene hennes beveger seg langs ryggen min, og mine hender utforsker kroppen hennes.
"Du er sexy idag, vet du det?" spør jeg og ser henne i øynene. Hun rødmer og ser bort. Det har hun alltid gjort når hun blir flau. Er det mulig å bli så perfekt?
Jeg tar ansiktet hennes i hendene mine og vender blikket hennes mot mitt. Herregud, er det mulig å bli så sexy? Jeg kjenner at jeg begynner å bli stiv, og kommer på at vi står midt i politistasjonen.
"Kom, vi går inn på doen!" beordrer jeg og går inn, men hun følger ikke etter.
"Guttedoen?" Hun ser spørrende på meg.
"Greit, vi går til jentedoen!" sier jeg. Hva gjør jeg vel ikke for mitt livs kjærlighet?
Med en gang vi er inne og har låst døren, kysser jeg henne. Først på munnen, så halsen. Hun begynner å puste tyngre. Jeg vrenger av meg t-skjorten. Når hun begynner å åpne knappene på sin egen skjorte, avbryter jeg henne. "Nei, la meg gjøre det."
Da jeg har fått av skjorten tar jeg også av bh-en, shortsen og trusa hennes. "Nydelig," hvisker jeg og kysser henne over hele kroppen. Hendene hennes drar av meg buksa og bokseren, før hun trer på en kondom.
Vi er nakne på doen til en politistasjon, men likevel føles det perfekt. Alt er perfekt med Ine.
Hun legger seg på rygg på dolokket og sprer bena. "Kom igjen, Joakim!"
Bare for å terge henne litt, venter jeg. "Er du sikker på at du vil ha sex med meg?"
"Ja! Bare skynd deg, jeg er så kåt!" Dette er første gangen hun oppfører seg sånn, og det elsker jeg. Før var hun bare uskyldig, nå er hun bitt litt mer badgirl. Badboy og badgirl.
Blikket hennes er bedende og fylt av lyst, hun vil virkelig ha meg. Måten hun ser på meg og måten hun sprer bena sine for meg, gjør meg så innmari kåt.
Uten å nøle presser jeg meg inn i henne. Hun er helt perfekt. Varm, våt og veldig deilig.
"Ahhh ... Joakim!" stønner hun idet jeg er helt inne.
Jeg beveger meg inn og ut sakte mens jeg kysser henne. Jeg elsker denne jenta. Hun virker så liten under meg. Sårbar. Hver gang jeg er inne i henne, stønner hun, helt i sin egen verden.
"Fortere!" bryter hun ut.
Jeg gjør som hun sier. Min egen pust blir også tyngre og jeg kjenner at jeg kommer nærmere en orgasme for hvert sekund.
Stønnene hennes får det til å rakne for meg. Jeg elsker følelsen av henne rundt meg. Det er så nært vi kommer, men det er liksom ikke nok.
Hun skyter opp ryggen i det hun kommer rundt meg. Faen så deilig hun er. Jeg klarer ikke å holde igjen lengre, og som en bombe kommer jeg dypt i henne. Jeg kollapser over kroppen hennes.
"Jeg elsker deg!" sier jeg, noe som får henne til å rødme. Jeg planter et mykt kyss på leppene hennes og hun kysser meg tilbake.
YOU ARE READING
Ine og badboyen
Teen FictionIne er en vanlig 17 år gammel jente, men livet hennes blir snudd på hodet en kald sommerkveld når hun blir overfalt. OBS! Denne historien kan være veldig seksuell og voldelig. Husk å lese alt med en klype salt! - HISTORIEN ER FULLFØRT! TAKK FOR ALL...