Forlatt- Isac Elliot

Del 2

Neste dag våknet jeg av en høy pipelyd. Jeg trodde det var mobilen min, men det var visst brannalarmen. Jeg dro på meg en joggebukse og pysj genseren min og sprang ut av rommet, ned trappa og inn på kjøkkenet. Men det viste seg å bare være mamma som brente skjokoladekjeks. "Mamma hva driver du med?"jeg så rart på henne. "Ååååh, jeg skulle overraske deg med skjokoladekjeks fordi du har bursdag"hun var veldig stressa. "Mamma det går bra"jeg smilte stort. "Gratulerer med dagen jenta mi"hun kysset meg i panna. Jeg gikk opp på rommet og tok på meg andre klær. Jeg tok på meg noen svarte jeans, en fersken farget genser og tok på meg et hårbånd. Så gikk jeg ned og spiste frokost som IKKE var brent og gikk ut. Da jeg kom ut stod Sofie klar, hun så veldig spent ut. Da vi nærmet oss skolen kunne jeg se det lyse opp i øynene til Sofie, hun var så spent på den nye gutten. Det var jeg også da, men jeg tror hun var mer spent enn meg. "Åååå, gleder ikke du deg?"sa Sofie med en høy stemme. "Joda, jeg gleder meg litt"jeg så på Sofie"tror du han er kjekk eller?"jeg dultet borti Sofie, hun rødmet litt.

* Klasserommet*
Læreren vår heter Hilde, hun er veldig snill men kan være litt streng noen ganger.
Timen begynte. "Alle sammen, som dere veit så skal vi få en ny gutt i klassen idag"Hilde så på alle og smilte" han heter Isac og kommer helt fra Finland". Jeg snudde meg bak til Sofie "tenk hvis det er Isac Elliot"jeg så på Sofie å blunket med det ene øyet, bare sånn for tull da. "Kan hende da"Sofie var en optimist. Men døren åpnet seg og det kom en gutt inn. Alle, absolutt ALLE jentene utenom meg begynte å hyle og grine. Først skjønte jeg ingenting, men så skjønte det. Det var Isac Elliot som kom inn. Alle jentene stormet mot mens jeg ble sittene. Ååååh, nå blir det enda mer Isac!. "Alle sammen sett dere ned!"ropte Hilde. Alle satt seg ned og håpet på at han skulle sette seg ved siden av dem. "Isac, du kan bare gå å sette deg ned på en ledig plass"smilte Hilde. Jeg så ut vinduet som om jeg ikke brydde meg, men jeg ville IKKE at han skulle sette seg ved siden av meg. "Kan jeg sitte her?"sa en stemme. "Eline?"sa Hilde. "Ja"sa jeg kjapt, jeg så meg til siden og der sto han. "Kan jeg sitte her?"spørte han igjen med en myk stemme. "Ehh, ja bare sett deg"sa jeg uten å tenke meg om.

----------
Ja, HeHe
----------
Jeg var på vei hjem fra skolen uten Sofie, for hun var hos tannlegen. Plutselig hørte jeg noen rope navnet mitt, jeg snudde meg rundt og der løp han etter meg. Det var Isac. "Hei kan jeg gå med deg"sa han anpusten. "Ok"jeg bare stirret ut i lufta. Jeg så på han, han smilte og jeg smilte tilbake. Jeg har egentlig ikke merket hvor kjekk han er i virkeligheten. Han var høy, mørkeblondt hår som så ganske fluffy ut, han hadde nøttebrune øyne og et pent smil. Shit! Jeg beskrev akkurat drømmegutten min. Var han virkelig det?. "Hvor bor du?"spørte Isac. Jeg så meg rundt for jeg visste ikke hvor vi var. "Ehh...jeg bor litt borti her"sa jeg litt forvirra "hvor bor du da."spurte jeg og så ned i bakken. "Jeg bor også litt borti her"sa han litt overraska.
"Her bor jeg"sa jeg og så inn i øynene hans. De var så pene. NEI..jeg må ikke tenke sånn, jeg liker han jo ikke.
"Hade" sa Isac og vinket. "Hade" jeg vinket tilbake og løp inn. "Har du hatt det fint da jenta mi?" mamma smilte. "Ja, jeg går opp på rommet mitt"jeg løp opp trappen. Jeg slang meg ned i sengen min og tenkte på hva jeg syns om Isac. Jeg beskrev han jo som drømmegutten min men. Nei..han kan ikke være det. Jeg tok fram pc'n min og så på "Pretty Little Liars".

---------
Ble litt lang og kjedelig men