Forlatt- Isac Elliot

Del 24- Angrer

"Piiiiip""Piiiiip"faen ta den jævla vekker klokka. Jeg dyttet den ned på gulvet sånn at den skrudde seg av. Stillhet, deilig stillhet. Jeg så på mobilen min, stærkt lys.
Shit! Klokka er 8, skolen begynner om en halv time!
Jeg reiste meg fort opp fra senga, tok med meg noen av de nye klærne mine og gikk inn på badet. Jeg tok på meg en hvit skjorte og en lyserosa genser over, jeg tok kragen på skjorten over genseren. Så tok jeg på meg en lyseblå ola- bukse og hvite sokker. Jeg gredde det nye fine håret mitt, så krøllet jeg det litt på tuppene. Sånn nå er jeg klar.
Jeg tok en til titt i speilet. Det er enda 17 min til skolen starter.
Jeg fant frem sminkepungen min og sminket meg litt. Jeg farget bryna litt, tok på mascara og en lys lipgloss. Sånn, nå er jeg klar.
Jeg tok tak i sekken min og gikk ned i stua. Der så jeg mamma sitte i sofaen og lese en bok. "Hei venne.."hun stoppet opp og kikket på meg. Ånei, var det så stygt? "Hva syntes du?"spurte jeg litt usikkert. "D- du er helt nydelig"sa henne og strøk meg på kinnet. Hun har nok ikke sett meg så 'pyntet' siden sikkert 5 klasse. "Takk, men nå må jeg gå"sa jeg og ga henne en klem. Jeg tok på meg de hvite conversene mine og gikk ut døra.

Jeg gikk en liten stund før jeg hørte skritt bak meg. Så paranoid som jeg er så begynte jeg å gå fortere. Men personen var like bak meg. Jeg skulle til å løpe, men så stoppet noen meg. "Ok ok det var meg, jeg tok godteriet fra Kaisa! Ikke drep meg!"ropte jeg og holdt hendene over hodet. Ja, Kaisa er lillesøsteren min. Jeg har ikke fortalt så mye om henne, men hun er 13 år og veldig plagsom. Hun bor for det meste hos pappaen sin. Ja vi har ikke samme pappa.
Men denne måneden skal hun være hos mamma. Jeg skal ikke fortelle så mye om henne akkurat nå.

"Haha, Eline det er bare meg"sa personen. Jeg så opp på han. Det var..Benjamin. "Herregud jeg trodde du var en kidnappet eller morder eller noe sånt"små lo jeg. "Hahah, og det er det du hadde sagt?"han braste ut i latter.
Og det samme gjorde jeg. Men så stoppet han opp og kikket på meg. Jeg ble nesten redd av måten han så på meg.
"E- er det noe galt?"spurte jeg forvirret. "Wow!"var det eneste som kom ut av munnen hans. Jeg vifter med hånden foran ansiktet hans. Haha, han er bare så søt. "D- du er bare..bare så.. Wow. Jeg har ikke ord". "Hahah, så ikke si noe da"jeg stilte meg på tå og kysset han varsomt på leppene. Han smilte å tok tak i hånden min. Så flettet han fingrene sammen.
Jeg tror jeg kan vende meg til dette.

Vi gikk sammen til skolen. Hånd i hånd. Det var så koselig å holde noen. Bare ta på noen, vite at du ikke er den eneste.
Da vi kom inn i skolegården stoppet alle opp å stirret på oss. Mest meg, det var så ubehagelig. Men så kikket Benjamin på meg å smilte. Jeg klemte hånden hans og smilte tilbake. Det gjorde så jeg følte meg tryggere.
Vi gikk lenger inn i skolegården, jeg brydde meg ikke om at alle stirret, det er sånn jeg er nå. De får vende seg til det.

Vi stoppet opp foran inngangen til skolen. Jeg snudde meg rundt å møtte på noen nøttebrune øyne.
Isac.....
"Er vi offisielt kjærester nå?"Benjamin avbrøt tankene mine. "Ja viss du vil så"sa jeg og smilte til han.
"Såklart"sa han og bøyde seg ned til leppene våres krasjet sammen.

ISAC P.O.V
Så her står jeg i skolegården sammen med Isabell og 'gjengen' hennes. Jeg hater dette så mye at jeg....jeg...jeg kunne godt stått naken i skolegården foran alle sammen for å slippe dette her! Okey, kanskje ikke det da men. Jeg som er en så stor pyse. Tørr ikke å stå opp for den jeg virkelig elsker. Men jeg prøver bare å beskytte henne.
Jeg snudde meg rundt og øynene mine stoppet opp fullstendig. De stirret på en engel.
Det var Eline. Hun har endret stilen sin totalt, det hun har gjort med håret....jeg digger det! Hun...hun er så nydelig at jeg bare kunne tatt henne over skulderen min og rømt herfra sammen. Men så snur hun seg igjen og prater med...Benjamin? Når ble de så gode venner?
Men det var da hjertet mitt hoppet ut av kroppen min. Ha-han...han kysset henne?! Har jeg mistet Eline til Benjamin?!!

Jeg snudde meg rundt igjen. "Isac..hvorfor gråter du?"sa Isabell og prøvde å trøste meg. Jeg tok hånda på kinnet mitt. Det var helt vått. Jeg tørket tårene fort vekk og ble seriøs igjen. "Hvorfor gjør du dette?"jeg så på Isabell.
"Åja, du gråter på grunn av henne"himlet hun med øynene. "Jeg gidder ikke dette her lengere"jeg så sint på henne.
"Du veit hva som skjer viss du ikke gjør dette"hun fikk et ekkelt glis. "Du sa du ikke skulle skade henne!"nå ble jeg mest sint. "Hm...kanskje Eline burde være litt forsiktig på vei hjem, det kan hende at skråningen er litt for nærme"sa henne å gikk. Faen! Jeg hater henne!