Forlatt- Isac Elliot

Del 30

Jeg holder på med å lage en ny historie som heter U Forgot Me.
Det er ikke noen deler ennå, men det kommer snart. Gå å sjekk den da;)
----------

'Pling' jeg strekte meg etter mobilen min som lå ved siden av meg i senga. Det var en melding fra mamma. Hun sa at hun skulle jobbe til i morgen. Det er helt vanlig at hun tar sånne skift på jobben. Og det er helt greit for meg. Jeg digger å vær alene hjemme.

Jeg burde si ifra til Eline.

Jeg stod utenfor rommet hennes. Jeg banket på men hun svarte ikke, så jeg bare gikk rett inn.
Hun satt på senga med beina krøllet sammen. Alt var så stille.
Hun satt å stirret tomt ut av vinduet. Hun virket så trist...så....så Forlatt.

"Går det bra?"spurte jeg stille. Hun svarte ikke. Hun bare fortsatte å stirre. "Ehm...mamma kommer ikke hjem før imorgen, så vi blir alene hele kvelden"hun svarer fortsatt ikke. "Nei, okeyh..."sa jeg og gikk ut av rommet.
Det er ikke noe poeng i å stå der å prate til noen som ikke svarer. Jeg gikk bort til døren igjen, men gikk ikke inn.
"Jeg går i hvertfall å legger meg"ropte jeg utenfor døren.

Jeg føler meg så hjelpeløs. At jeg ikke kan hjelpe henne.
Fuck Benjamin. Jeg skal faen meg drepe han dærre jævelen. Han er ikke vennen min lengre for å si det mildt.

Aaarrggghh! Jeg hater verden akkurat nå!
Kanskje det hjelper å sove det bort. Så jeg kan slutte å tenke på alt det som foregår nå.
Nei det går ikke. Stakkar Eline. Det med at kusine hennes er på sykehuset, pluss det med Benjamin.
Nei, nå må jeg sove.
-----------

ELINE P.O.V
Jeg sitter fortsatt i sengen min og ser ut vinduet. Nå har det blitt mørkt og klokken er 12 på natten. Jeg bare føler meg så tom. Og veldig dum som stolte på Benjamin.

'Ring!''Ring!' Hvem i helvete er det som ringer midt på svarte natta?
Jeg trykket på svar og holdt den godt intil øret mitt. "Halo?"sa jeg stille. "Ja hei, er dette Eline Othilia Asker?"sa den andre stemmen. "Ja, hvem er dette?"
"Det er fra sykehuset, vi ringer angående Jennifer Asker"
"Hva har skjedd?!"nå var jeg virkelig bekymret.
"Vi har en svært dårlig nyhet å melde om. Ehm... Jennifer...hun kom utfor en bilulykke...og.....vi klarte ikke å holde henne i livet. Så hun er dessverre....død"
"Nei........."
"Jeg beklager så meget med tapet"så la sykepleieren på.

Hva? Hva var det hun nettop sa?
Det tok litt tid før det begynte å synke inn i hodet mitt.
Nei! Det kan ikke være sant! Helvete!!!

"Neeeeiii!!!"ropte jeg for full hals. Jeg begynte å hulke.
Jeg klarte ikke å puste. Jeg strevde hardt for å få luft.
"Neii!"pep jeg med den pusten jeg hadde. Jeg trakk godt inn med luft.
"Faen!!!!"skrek jeg og slang meg rundt i senga. "Helvete!!!!!"der slang jeg puta i døra. Så ser jeg ned på senga. Det er litt rødt der. Jeg kjenner under nesa mi. Jeg blør.
Jeg løper inn på badet og tar papir under nesa. Fuck.....det kommer blod overalt.
Ja faen heller! Jeg bryr meg ikke. "Ææææææææææ!!!!"skrek jeg. Jeg klarer nesten ikke å puste.
Jeg setter meg ned på dolokket, men jeg klarer ikke å slutte å gråte.

Verden har akkurat gått under.