Forlatt- Isac Elliot

Del 29

Timene gikk og plutselig så var klokka 8 på kvelden. Tiden går fort når man sitter å kjeder seg. Eller jeg satt å så på Pretty little liars da.
Jeg
gikk inn på snapchat, og der fikk jeg en snap av bestevenninnen til Isabel. Hun heter Amanda, og hun er like mye bitch som Isabel.
Jeg åpnet snapen og trodde ikke mine egne øyne. Jeg screanshota bilde og stirret lenge på det. "What dafaq?"sa jeg til meg selv.

Det kan ikke.... Det er ikke mulig. Det var et bilde av Benjamin og Isabel som klina! Og på en fest?! Men jeg ringte han jo for en time siden.
Jeg kjente tårene presse på. Nei ikke gråt nå. Det kan bare være en misforståelse.
Men så får jeg en snap til av Amanda. Det er en video. Jeg trykker på videoen. Det er av Amanda som følger etter Benjamin og Isabel inn på et rom, så lukker Benjamin døra og Amanda filmer gjennom nøkkelhullet.

Fyfaen!

Tårenene kommer strømmene som en foss. Jeg prøver å ikke tenke på alt det som kan skje inne på det rommet. Jeg prøver å ikke tenke på det som SKJER akkurat nå.
Jeg prøver å ringe Benjamin, men han tar den ikke. Jeg bare gråter enda mere.

ISAC P.O.V
Det plager meg skikkelig at jeg ikke får være med Eline når hun er i huset mitt. Jeg har så lyst til å være hos henne nå. Bare sitte å klemme henne. Si at vi er sammen igjen. Si unskyld. Si ALT sammen til henne.

Kanskje jeg bare skal se hvordan henne har det? Jeg gikk ut av rommet mitt. Så gikk utenfor rommet til Eline. Skal jeg banke på? Ja jeg gjør det. Jeg banket på, men ingen svarte. Så jeg gikk bare inn.

Men hun gråt? Hun satt med ansiktet ned i fanget. "Går det bra med deg?"jeg satt meg ved siden av henne i senga. "Så nå skal du liksom snakke med meg"sa henne i fanget. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Hva har skjedd?"
"Som om du bryr deg om det"sa henn surt. "Kom igjen da. Jeg vil hjelpe"sa jeg stille.

Så viste hun meg et bilde på mobilen sin. Oi. Det var et bilde av Benjamin og... Isabel? Yes! Nå har jeg endelig noe jeg kan utpressing Isabel med.
Men Benjamin var jo sammen med Eline.
"Serr?"spurte jeg overrasket. Nå føler jeg at jeg blir litt forbanna. Ingen skal behandle dama mi sånn der.
"Går det bra?"jeg strøk hun på ryggen. Men hun dyttet meg unna seg og så opp fra fanget. Hun hadde grått mye. Masse mascara var dratt utover ansiktet. "Bare gå. Du bryr deg jo ikke. Så bare gå! Jeg vil ikke ha deg her!"sa henne og begynte å gråte igjen.

Jeg gjorde som hun sa og gikk ut døra.
----------
*45 minutter seinere*

Jeg løp så fort jeg kunne opp trappen. Lydene ble sterkere jo nærmere jeg kom rommet til Eline. Jeg braste inn døra. Der så jeg Eline som drev å kastet masse ting rundt seg. Hun skrek og gråt. Jeg løp bort til henne og tok vekk det hun hadde i hendene. "Nei!"skrek hun. Jeg tok tak i henne og klemte henne. "Shh... Det går bra"sa jeg rolig. Hun sluttet å skrike og begynte å roe seg ned. Så falt hun sammen på gulvet. Jeg bøyde meg ned å klemte henne. Hun snudde seg og klemte meg enda hardere.
"Hva har skjedd?"spurte jeg rolig. Hun satt på fanget mitt meg ansiktet i brystet mitt.
"B-ben...Benjamin...han...han er en dust!"hun begynte å gråte mere. Jeg strøk henne på ryggen. Så roet hun seg ned.
"Han slo opp....på en melding"hun tok opp mobilen å ga den til meg.

Der stod det: "Kjære Eline"startet det med. Hah. For noe bullshit!

Å starte med 'Kjære Eline' hjelper jo faen ikke.
Videre stod det: "Jeg er lei for det jeg skal si nå, og at jeg gjør det på en melding. Men jeg har fått følelser for noen andre. Så jeg må dessverre slå opp med deg"hahhaahaha. Han der skal få svi ass!
Jeg skal banke driten ut av han.

Jeg la fra meg mobilen. "Han er en dust som ikke ser hvor fantastisk du er"sa jeg rolig. Kanskje jeg og Eline har blitt venner igjen? Kanskje alt ordner seg.
Men neida. Hun reiste seg opp fra meg og gikk mot døra. "Jeg tror det er best at du går nå jeg. Det blir ikke noe mellom oss uansett, så du trenger ikke å bry deg så fælt"hun lukket opp døra. Jeg sukket å gikk ut.

Aaarrrrgh! Når skal denne pinen ta slutt?!