Forlatt- Isac Elliot

Del 41- Gravid

Heeeiiiii! Sorry for at jeg ikke har skrevet noe på maaaange måneder, jeg har tatt litt "ferie" fra watpad. Men jeg er tilbake nååå!

Okey.....jeg elsker leserne mine og det at dere kommenterer og stemmer. Men....jeg skulle ønske at dere kommenterte og stemte litt mere!
Jeg blir litt deppa når jeg ser at så mange personer leser historien min, men ikke gjør noe.

Det er ikke noe tvang men bare stem og kommenter mere...hva som helst...om det er noe jeg skal gjøre annerledes eller bare at dere vil ha mere!<3
~•~•~•~•~•~•~•~•~

Gravid....gravid.....gravid.....

Det ordet bare fortsetter å svirre rundt i hodet mitt.
Men jeg går jo på p-piller. Faen ass, nå skal jeg saksøke de som lagde denne fuckings ikke barnesikre pille driten.

Men jeg har jo tydligvis indre blødninger så....tenk om det har skjedd noe med barnet da.... Vent. Vil jeg ha dette barnet da? Liksom vil jeg behovet det? Vil Isac beholde det?
Fuck! Isac!

"Isac! Mamma jeg må snakke med Isac!"jeg ser meg rundt i rommet men ser ikke kvinnen som fødte meg.

"Haaalo!"ingen her nei.
Jeg ser meg rundt og prøver å finne mobilen min.
Da jeg er iferd med å gi opp så durer det i rumpa mi.

Er det mulig...jeg satt på den. Å være gravid har forminsket IQ-en min.

Fokus nå...det er Isac som ringer.

"Hei"jeg snufser.

"Hei. Går det bra?"han virket litt bekymret, som han har all grunn til.

Jeg trekker pusten dypt inn.

"Det er så vanskelig å si..over telefonen"jeg prøver å puste litt.

"Jeg hørte hva som skjedde, jeg skal komme så fort jeg ka-"jeg avbryter han.

"Jeg har det helt fint...men"jeg kan ikke si at jeg er gravid over telefonen.

"Isac-"jeg hører bare at linjen blir brutt.
Han la på?

Bitch please.

Jeg ser brått bort på døra i det Isac stormer inn. Han fortsetter å storme innover mot rommet, og inn i armene mine.

"Går det bra?!"han er skikkelig andpusten.

"Ja, men det er noe jeg må fortelle deg"...jeg stopper opp. Han ser på meg.

"Ja?"

"Jeg er gravid....."håpet han ikke ville bli sur å skrike.

"Men går ikke du på P-piller?"sa han rolig.

"Jo, men de funket tydeligvis ikke..."han var veldig rolig. Responderte ikke som jeg trudde han ville gjøre.

"Jeg veit ikke helt hva jeg skal si til dette...."han satt seg rolig ned på sengekanten, og så blei alt stille. Du kunne ikke høre bilene utenfor på veien. Du kunne så vidt høre pusten til Isac.
*
*

Jeg våkner opp av meg selv nær jeg hører to fugler kvitre utenfor vinduet....ikke like vakkert som man skulle tru....heller plagsomt af!

Jeg er hjemme fra sjukehuset og sover i min egen seng nå. Mamma er på jobb, og Isac veit jeg ikke.
Jeg tror det er mandag idag, er litt usikker.

Jeg reiser meg opp men detter fort ned igjen. Jeg glemte helt at jeg er skadet.
Jeg prøver igjen, fordi jeg må skikkelig tisse.
Jeg reiser meg opp og går inn på badet å tisser.

Den beste følelsen om morgenen er å gå på do.
Jeg drar opp å vasker hendene mine. Det er da jeg ser på magen min i speilet. Gravid.....jeg vil ikke være kjent som den 16 år gamle jenta som fikk et barn!

Se på meg! Så stygg jeg er! Hvordan kan noen like meg?!
Jeg har lyst på tynnere lår, tynnere mage, penere ansikt, blå øyne, større pupper og rumpe.....

Jeg titter opp på hylla og ser et barberblad. Det er sikkert der etter han mannen som mamma hadde vært på "besøk" her om dagen.
Jeg stirrer på det lenge helt til jeg griper tak i det.

I det jeg tar å drar barber bladet over armen min, kommer det opp mange flashbacks i hodet mitt.
Jeg drar det over en gang til bare ved siden av det andre kuttet. Denne følelsen har jeg savnet.
Jeg kutter og kutter. Jeg ser ned å der er det en stor dam med blod på baderomsgulvet.

Hele armen min er dekket i blod, og jeg kjenner jeg begynner å bli litt svimmel. Men jeg fortsetter å kutte. Når man først har startet er det vanskelig å slutte.
Jeg skal akkurat til å kutte den andre armen min, i det døra flyr opp å smeller inntil veggen så jeg skvetter.
Det var selvfølgelig Isac. Det er alltid han. Kan ikke han bare passe på seg selv noen ganger i stedet for meg hele tiden!

"Hva gjør du Eline?!"han stormer bort til meg, tar bladet å spyler det ned i doen.
Han tar tak i begge håndleddene mine å ser meg rett inn i øynene.

"Hva er det du driver med?"han stirrer meg intens i øynene, å jeg begynner å gråte.

Han tar armen min å skyller den i vasken forsiktig. Jeg gråter fortsatt. Han ser i skapet, å finner en bandasje som han surrer rundt armen min.

"Hvorfor gjør du dette? Du kan ikke starte med dette igjen"han fester bandasjen med en slags binders.

"Hvorfor gjør du dette?!"han tok meg enda en gang i armene å så meg inn i øynene å ropte.

"Fordi! Jeg vil ikke være gravid!"ordene bare skled ut av meg.

Han stoppet opp å så på meg.

"Jeg....j-jeg er ikke perfekt. Jeg har ikke langt blondt hår, eller lyse blåe pene øyne. Jeg har ikke den perfekte kroppen. Og jeg vil ihvertfall ikke bli kjent som den jenta som blei gravid når hu var 16 år gammel...."han løftet hånden sin mot kinnet mitt og strøk det.

"Du ER perfekt. Du har ikke blondt hår, men perfekt nydelig langt brunt hår. Du har ikke blåe øyne, men du har nydelige nøtte brune øyne som jeg gjør at jeg forelsker meg på nytt i deg bare av å se inn i dem. Men du HAR den perfekte kroppen. Og du har en perfekt personlighet som bare lyser opp hverdagen min hver gang jeg er med deg.
Og hvis du ikke vil være gravid, så er det greit for meg, vi drar bare til legen å tar en abort"han kysset meg varsomt på leppene.

Tenk at de ordene akkurat kom ut av munnen hans. Han er bare verdens beste. Og jeg elsker han av hele mitt hjertet.
*
*
Ca 1 måned seinere.
*
"Så du vil ta abort?"sykepleieren så på meg mens jeg lå på sykesengen.

"Ja"hun smørte sånn gelé på magen min og dro en maskin over.

"Hmm....."hun så nøye på skjermen.

"Hva er det?"jeg så på sykepleieren, så på Isac.

"Jeg er redd det ikke går ann å ta abort"hun så på meg.

"Hæ? Hvorfor?"Isac kom bort og tok meg i hånden.

"Fordi, man kan se hvilket kjønn det er"hun så på skjermen.

Nei........vi ventet for lenge.

"Okei, men kanskje dette er en bra ting Eline. Kanskje dette er et tegn. Hvilket kjønn er det?"han holdt hånden min hardt og så på legen.

Kanskje dette virkelig er et tegn.

"Ja hvilket kjønn er det?"jeg så på legen jeg også.

"Det er.......
~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•

Da var sesong 1 av Forlatt over.

Sesong 2 kommer ut så fort jeg begynner på den!

Kommenter hva dere syntes! Elsker dere!

VOTE&COMMENT<33