Del 26

247 16 0
                                    

"Eline?!"var det noen som ropte. Jeg våknet brått. "Hmh..?"sa jeg søvnig. Når jeg klarte å se ordentlig, så jeg at Benjamin kom inn på badet. "Hva er det du driver med?"sa han og lo. Men latteren forsvant da han så armen og kneet mitt.
"Ehm... Jeg sovnet her"sa jeg uskyldig. "Men du blør jo?". "Ja...jeg falt ned skråningen igår å slo kneet mitt, og på armen...der...så...kuttet jeg meg"jeg så ned i gulvet og jeg kjente en tåre trille nedover det tørre kinnet mitt.
Hva faen, hvorfor griner jeg nå?! Herregud jeg har så lett for å grine ass!
Benjamin trakk meg plutselig inn i en varm og god klem. Han trakk seg fra meg å tørket tårene mine. "Kom"han løftet meg opp i brudestilling, å bærte meg bort til senga mi. Han la meg forsiktig ned å tredje dyna over meg.
Han er så god mot meg....det minner meg litt om Isac. Ånei Isac...hvorfor måtte jeg tenke på han nå?!
Nei, nå skal jeg ikke tenke på han! Nå handler det bare om meg og Benjamin!

"Eline"det var noen som ristet i meg. "Hva?..."jeg ser mamma stå over meg med et brett fult av mat. "Du må spise litt"hun satte brettet på sengen min. Jeg må visst ha sovnet. Men hvor er Benjamin? Jeg så på kneet mitt. Bandasjen var skiftet på, så det blødde ikke mere. "Hva har du gjort?!"mamma pekte på armen min. Oja..armen.
Nei du jeg bare falt ned i skråningen fordi en bil fulgte etter meg, og holdt på å kjøre på meg.
Så bare kutta jeg meg litt..ikke noe 'bit deal'.
"Ehm...."hun stirret fært på meg. Jeg ble nesten litt redd. Men hva skal jeg si?

Jeg fortalte alt som hadde skjedd. Hun sa hun forstod meg, men hun syns også at jeg ikke måtte kutte meg pågrunn av det. Det syns jeg også, men jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det.
Jeg er helt OVER Isac.

Forlatt- Isac ElliotDonde viven las historias. Descúbrelo ahora