Forlatt- Isac Elliot

Del 23

Da jeg kom inn døra slang jeg fra meg penny boardet mitt i gangen, og sprang opp på rommet mitt. Jeg slang meg ned i senga og begynte å skrike. Veldig høyt.
Men akkurat da jeg sluttet og skrike ringte det på døra.
Jeg tørket bort tårene mine og løp ned trappen.

Men da jeg åpnet døra forventet jeg ikke det jeg skulle få se. Der stod nemlig.......
-----------
Der stod nemlig Benjamin fra klassen?! Vet han hvor jeg i det hele tatt bor??
Et viktigere spørsmål, hva gjør han her?!
"Hei"han avbrøt tankene mine. "H- hei"sa jeg lavt men overrasket.
"Går det bra? Du gråter". Jeg tok hånden min opp mot kinnet. Det var helt vått. Jeg ristet på hodet og tok et skritt til siden slik at han kunne komme inn. Han tok av seg jakka og skoene. Han snudde seg mot meg.
"Du skjønner...jeg så deg skate hjemover da jeg kom ut i skolegården, så skulle jeg bare se om det gikk bra med de-"mer fikk han ikke sagt før jeg nærmest løp mot han og klemte han. Så begynte jeg og gråte enda mere.
Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Det bare skjedde. Det var ganske behagelig. Jeg følte meg...trygg.
Men herregud, han må jo tro jeg er helt mongo som står her og klemmer han for ingen grunn.

"Hysj..det går bra"sa han stille og strøk meg på ryggen. Det var så komfortabelt.
Han trakk seg tilbake, men han holdt meg fortsatt. "Vil du snakke om det?"spurte han. Jeg bare nikket sakte.
Vi gikk og satte oss i sofaen. Vi satt tett intil hverandre. "Kom hit da"sa han og løftet meg opp på fanget hans.
Han vugger meg i armene sine. Hvorfor er han så snill mot meg? Og hvorfor prater han i det hele tatt med meg? Og hvorfor åpner jeg meg for han?
"Ehm...du vet at jeg og Isac var sammen?". "Ja..jeg har hørt om det ja". "H- han..slo opp med meg idag"jeg trakk pusten dypt inn, men så klarte jeg ikke mere. Jeg begynte å hulke. Benjamin trakk meg tettere han.
"U- unskyld"hulket jeg. "For hva?". "For at jeg gråter..og at du må se meg sitte her og sippe som en liten unge".
"Det går fint..jeg liker å sitte her og trøste deg"sa han og tørket bort tårene mine. Virkelig? Likte han det?
"Men hvorfor bare begynte du å snakke til meg sånn helt plutselig?"jeg trakk meg tilbake å så på han.
"Fordi...jeg har bare ikke tørt...men liksom....nå sitter vi jo sammen på skolen så da tenkte jeg det var en gylden mulighet".
"Men hvorfor meg?".
"J- jeg liker...deg"sa han og så meg dypt inn i øynene. Hva? Har han røyka sokkene sine eller?!
Benjamin liker meg?! Det kan jo ikke stemme!
Hva skal jeg svare? Skal jeg lyve og si at jeg ikke liker han? Nei det kan jeg jo ikke.

"Jeg liker deg og"sa jeg tilbake. Han smilte og kom nærmere. Jeg kjente pusten hans i ansiktet. Hva skjer nå?
Skal han kysse meg?!
Før jeg visste ord av det var leppene våres klistret sammen. Det kriblet i magen. Hjertet mitt hoppet over noen slag. Leppene hans var myke og varme. Jeg glemte alt annet rundt meg. Isac og masse annet som gjorde vondt. Når jeg kysset Benjamin ble alle vonde tanker borte.
Vi trakk oss fra hverandre. "Vi- vil du være kjæresten min?"spurte han. Jeg hadde virkelig ikke forventet at han skulle si det? Hva skulle jeg svare? Jeg kom jo akkurat ut av et forhold.
"Ja det vil jeg gjerne"svarte jeg uten og tenke meg om. "Jeg trodde et øyeblikk der at du kom til å svare nei"han pustet lettet ut. "Jeg har likt deg helt siden 2 klasse". "Haha, jeg har likt deg siden 1 klasse"jeg kunne se at han rødmet litt. Så søt han er. Og min. Bare min.

Jeg og Benjamin så en film og koste oss til han måtte hjem. Nå lå jeg i senga mi og prøvde å sove, men det klarte jeg ikke. Jeg tenker for mye. Faen hva vil Isac si? Nei hvorfor bryr jeg meg i det hele tatt?
Jeg reiste meg opp og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i speilet. Jeg må endre på stilen min. Kanskje litt lysere klær?
Akkurat nå er skapet mitt fylt med mørke farger. Jeg så på håret mitt. Det lange mørkeblonde, slitte håret. Jeg vil farge det lysere i tuppene.
Klokken er jo bare 5, frisøren er jo fortsatt oppe.
Jeg løp ned trappen, tok på meg conversene mine og tok bussen inn til byen.
Jeg gikk inn i frisørsalongen og sa hvordan jeg ville ha håret mitt. Damen som ordnet håret mitt var veldig snill og veldig flink.
"Sånn, er du fornøyd?"spurte hun. Jeg så meg selv i speilet( bildet). Jeg fikk helt hakeslep da jeg så håret mitt. Det var drit fint! Finere enn jeg hadde forventet. "Det er kjempe fint, tusen takk"sa jeg og klemte henne.
Jeg betalt og gikk til buss stoppet. Kanskje jeg skal shoppe noen nye klær. Ja jeg gjør det.

*Hjemme*
Da jeg kom hjem hadde jeg med meg 4 poser med nye klær. Fine lyse klær. Det var bare en svart bukse, men resten var bare lyse klær. Mamma er på nattskift på jobben, så hun kommer ikke hjem før klokka 12 i natt. Jeg gikk opp på rommet mitt og tok av meg klærne. Så la jeg meg i senga for å sove. Jeg lurer på hva alle kommer til å si. Hva Benjamin kommer til å syntes. Og hva Isac kommer til å si. Nei nå må jeg ikke tenke så mye på det.

-------
Mer??