BLUBLOWSKA

Kapittel 17: Drit og dra - nå er jeg fri

"Hvilken hemmelighet?" sa jeg livredd, og med et siste glimt av mamma var jeg sikker på at mannen skulle flå meg levende. 

Tenk om den skallede mannen hadde vært i begravelsen? Tenk om han ... Jeg fikk frysninger langt oppover ryggmargen. 

"Jeg vet at du skjuler noe," sa han mørkt. 

Jeg satte meg ned i sykehussenga med et vettskremt uttrykk i ansiktet. 

Denne Kåre Einar satte seg ned ved siden av meg. Det knakte i fjærene i madrassen, noe som var ganske rart, siden han var tynn som ei selleristang. 

"Ja vel, så gjør jeg det!" ropte jeg ut. "Jeg er ikke et vanlig menneske." 

"Hvis du bare gir meg nøklene, så skal jeg ikke gjøre noe mot deg." 

Jeg rynket bryna. 

"Nøkler? Hva skal du med nøklene mine?" Var mannen faen meg en innbruddstyv også nå?

"Jeg skal hente henne så klart." 

"Hvem da?" 

"Malmfrid." 

"Ingen jeg kjenner heter Malmfrid," sa jeg forvirret. "Ikke som jeg husker, i hvert fall. Hvordan ser hun ut?" 

"Blondt hår, ganske lav. Store brød." 

"Dottie Bush?" spurte jeg forskrekket. 

"Er det det ho kaller seg nå? Da vi var små kalte jeg ho for apegrisen." 

"Er du en av kundene hennes?" 

"Nei, jeg er broren hennes," sa han med et glis, og jeg gispet. "Vet det er ganske sjokkerende. Men den deformerte grisen der stjal faen meg hele barndommen min. Det er hennes skyld at jeg er arbeidsløs. Jeg skal faen meg drepe ho."

"Det skal du fader meg ikke!" ropte jeg og reiste meg opp fra senga. "Hvis du dreper ho skal jeg slå deg med en dildo så hardt at du ..." 

"Jeg skjønner poenget," lo han. "Bryr du deg virkelig om den skitne hora der? Ho ble utvist for å hatt seksuelle affærer med en av pultene i sløydsalen på ungdomsskolen.  Ho raserte fader meg hele treverket. Det er en grunn til at den bare blir kalt for pult." 

"Jeg bryr meg om henne, fordi hun er min eneste venn," snerret jeg. "Og hun er faktisk ikke skitten. Kanskje psykisk. Men hun er alltid fresh." 

"Ikke faen," protesterte han. "Gi meg nøklene." 

"Da må du komme og ta dem." Jeg spurtet ut av sykehuset. Jeg løp inn i en gammel kjerring med valkefett, bilring og tredve dobbelthaker. Hun kom trillende med ei tralle med ekle kjøttboller dynket i brun, klumpete saus. Men brått var det jeg som lå der, dekket i brun, klumpete saus. 

Jeg så faen meg ut som en dritt. 

Toalettet var rett der til høyre, men jeg kunne ikke risikere å bli tatt av Kåre Einar. 

Til min fordel så regnet det ute. 

Uheldigvis så det ut som jeg hadde tissa på meg - og dreti på meg. 

"Blublowska!" hørte jeg en kjent stememe si. 

Jeg snudde meg og møtte ansiktet til mamma. Hun sto og røyka en sigarett ved siden av bilen sin.

"Hva har skjedd med deg?" spurte hun og rygget. "Har du hatt noen bivirkninger?"

"Ja, jeg dret i buksene," sa jeg sarkastisk og slo oppgitt ut med armene. 

"Er det sant?Jeg trodde det bare var vaginalt. Har de vært inni anus?" 

"Vetta faen, jeg!" ropte jeg. "Kan vi dra herifra, sånn at jeg kan ta en dusj?" 

"Nei, vi skal på universitetet." 

"NEI!" Jeg satte meg ned på knærne mine (ikke for å fri) mens jeg skrek opp mot den grå himmelen. "JEG VIL IKKE TILBAKE TIL DET JÆVLA STEDET. JEG VIL VÆRE HJEMME FOR RESTEN AV LIVET MITT OG SKAMME MEG OVER FAMILIEN MIN!" 

**

Så satt jeg der hos rektor da... med brun saus klint utover hele meg. 

"Å være skolelei er en helt vanlig sak," forsiktret han meg om. 

"Jeg vil slutte-"

"Blublowksa, nei," hveste mamma. "Ehe," lo hun nervøst. "Hun bare tuller. Hun har hatt en tøff dag i dag, skjønnre du." 

"Det kan jeg se," brummet rektoren. "Diaré er jo vanlig i disse tider. Jeg hadde forferdelig vondt i prostatan for noen dager siden. Det viste seg å være blærekatar, fy som det svei. Jeg trodde at jeg skulle tisse syre." 

"Det er saus," sa jeg oppgitt. "Jeg vil ikke være til bry, rektor. Jeg har bare behov for et friår." 

"Ja, men det kan du," sa han muntert, men mamma var sur som en sekstiåring med forstoppelse.

"Nei, du skal gå på skolen." 

"Jeg har vært på skolen i én dag mamma. Jeg må finne ut mere om faren min." 

"Ssssj! Er det mulig å ta et friår?" spurte mamma forsiktig og så skeptisk på rektor. 

"Å, jada!" sa han. "Det er bare å komme tilbake, altså. En søt jente som deg er gjerne velkommen her." 

Jeg fikk litt assosiasjoner fra kirken og da de ... hvorfor var menn så jævla vanskelige? Var alle pedoer, eller var jeg rett og slett bare dum? 

"Det er det jeg vil, mamma. Jeg må finne ut hvem jeg er. Når jeg er klar skal jeg tilbake til skolen. Det lover jeg deg." 

Mamma hadde tårer i øynene. Hun så helt rørt ut. 

"Åh, Blublowska!" sa hun. "Jeg hadde forventet bedre av deg. Kom, vi må dra hjem." 

"Hjem? Jeg skal til hybelen min. Det er der jeg skal bo framover." 

"Ja, ok. Da får du bestille en taxi så lenge." 

Litt senere sto jeg alene utenfor universitetet i mørket. Jeg ringte til en taxi, men den dukka jo faen meg aldri opp. Hvorfor er telefonkapasiteten til en Nokia-telefon på lik linje med en stein?

Plutselig kjørte en bil inn på parkeringsplassen med et drønn.

Bildøra gikk opp og ut kom en mann. Han gikk målrettet mot meg, og jeg stivnet. Jeg prøvde å gjøre meg så liten som jeg kunne for at han ikke skulle se meg. Ehe, det var litt vanskelig, for brått hadde han grepet meg i armen. 

"Der er du!" sa mannen morskt. 

"Kåre Einar?" spurte jeg forvirret. "Hva faen er det du driver med? Slipp meg for helvete!" 

"Du har vært en slem liten jente du."

Han holdt hardere. 

"Ta de jævla nøklene da!" sa jeg og gravde i lomma med den ene hånden. 

"Jeg er ikke ute etter nøkler," sa han. "Jeg er ute etter deg." 

Han dro meg med inn i bilen og jeg fikk ikke engang på meg setebeltet. Hjertet hoppet som en hest liksom.

"Håper du er uthvilt, for dette blir en lang natt." 

Jeg tenkte det verste. Jeg kom til å bli voldtatt. IGJEN! 

Han smelte igjen bildøra og lyset gikk på. 

Mannen i framsetet var ikke Kåre Einar. 

Det var Korka..

SKAL PRØVE Å OPPDATERE OFTERE! 
HVA TROR DERE KORKA KOMMER TIL Å GJØRE MOT BLUBLOWSKA? :O