"Blublowska, hvorfor i helvete har du kjøpt deg en gravidetstest når du aldri har hatt sex?" spurte Dottie da jeg studerte clearbluen som lå i hånda mi.
"Jeg må sjekke," sa jeg. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle kjøpe meg en sånn en. Damen på apoteket stirret til og med på meg som om jeg VAR gravid.
Tenk om jeg var det? Tenk om en av kundene til Dottie hadde voldtatt meg i søvne? Kanskje det var derfor jeg var så sår i ...
Dottie lo.
"Kanskje jeg skulle sjekket meg. Jeg har jo hatt klamydia fem ganger. Og en gang fikk jeg en sånn derre soppinfeksjon. Fy faen jeg trodde jeg skulle dævve. Kanskje du heller skal ta deg en tur til gynekologen?"
"Og bli undersøkt?" spurte jeg og rynket på nesa. "Ikke faen. Jeg er den første som skal undersøke meg selv."
"Det hørtes ikke helt bra ut," meddelte Dottie. "Det å gå til gynekolog er faktisk ikke så ille som du tror. Hvis du får en mann er det kanskje litt kleint, men det er egentlig bare godt. Du føler deg ganske sexy når du ligger der og spriker med beina. Det er ikke øynene som snakker, det er vag-."
"Dottie!" skrek jeg. "Nå holder du kjeft om de erfaringene dine. Jeg skal inn og ta den testen."
"Vet du hvordan du gjør det da?" spurte hun lekent.
"Nei," sa jeg innbitt. "Men jeg tror det er en bruksanvisning."
"Du vet at du må dytte den inn??"
"Er det sant?" sa jeg fortvilet. "Men Dottie... Jeg vil ikke stappe den inni rumpa."
"Jeg bare tuller. Du skal tisse på den."
"Men jeg må ikke tisse," klagde jeg. "Hvordan skal jeg klare det? Skal jeg drikke masse, da eller?"
"Bare prøv..."
Og så satt jeg der på doen da. Med graviditetstesten liggende i den skjelvende hånden min.
Jeg begynte å tisse og sørget for å puttet graviditetstesten bak rumpa. Det føltes litt rart og vondt.
Kanskje jeg hadde en urinveisinfeksjon? Det svidde som bare faaaaa-
Da jeg ikke fikk opp clearbluen fikk jeg panikk.
Jeg dro og dro, men nei... Den satt satt bom fast i anusen.
"Dottie!" skrek jeg i en blanding av frykt og panikk.
"Hva er det?" sa Dottie og åpnet baderomsdøra.
"Jeg stappa den inn i rumpa."
Dottie kaklet verre enn ei høne. Altså, dyret..
"Men Blublowska. Jeg sa jo at du skulle tisse på den!"
"Jeg gjorde det, men så satte den seg fast," sutret jeg. Det å ha en pinne av plast i ræva var faktisk utrolig ubehagelig.
"Haha," sa Dottie. "Får du den ikke ut? Er du så trang?"
"Jeg vetta faen hvor trang rasshølet mitt er. Kan du prøve å dra den ut?"
Dottie smilte det skøyeraktige smilet sitt.
"Jeg tror vi må en tur til gynekologen."
"Nei!" sa jeg høyt. "Jeg vil ikke. Hvor vanskelig er det å dra ut en graviditetstest?"
"Kjære deg," sa Dottie. "Du har jo stappa den langt opp i endetarmen. Hvis du ikke får den ut snart vil du få elektrisk sjokk."
"Kan du ikke i hvert fall PRØVE å dra den ut?" tryglet jeg mens tårene rant.
Dottie hevet det ene øyenbrynet.
"Hva får jeg for det?" spurte hun forretningsaktig og lente seg inntil badeveggen.
"Du får en ny dildo," sa jeg.
"Jeg vil ha den gamle. Den produseres ikke lenger. Det var en afrikansk mann som lagde den. Han tok inspirasjonen fra sin egen...-"
"Dottie!" sa jeg. "Jeg skal prøve å få tak i den." (hos min døde tante). "Bare dra den ut fra rumpa mi for faeen!"
Det at det var speil på badet gjorde at alt så ti ganger eklere ut. Jeg følte meg som en pasient på gamlehjemmet, som virkelig slet med fordøyelsen.
Dottie jobbet som bare faen der inne.
Ho dro og dro. Som om det var snakk om min første melketann.
Det føltes litt som en fødsel. For jeg skrek og bar meg.
"Der!" sa Dottie og dro ut graviditetstesten. Hun fortet seg å kaste den i søpla.
"Vent!" sa jeg. "Jeg må sjekke om jeg er gravid."
Grytevottene fant veien ned i søppelkassa og jeg tok opp det som nettopp hadde vært inni meg.
På skjermen sto det: "IKKE GRAVID" og jeg tok meg til brystet mens jeg smilte muntert.
"Nei, jeg er ikke gravid," sa jeg til Dottie, og hun ga med forrykende applaus.
"Så bra, Blublowska. Men du, det med dildoen. Jeg må ha den før i morgen kveld, for da kommer en kunde. Og han liker å bruke den på meg. Hvis det ikke er den samme dildoen, vil den ikke ha den samme effekten. Tror du at du får den tilbake før det?"
Jeg svelget. Hvor var det tante Hildegard lå nå? På likhuset? På sykehuset? Hjemme hos seg selv.
"Jeg kan jo prøve," nølte jeg. "Men det er ikke sikkert at jeg får det til."
"Det må du," sa Dottie med en alvorlig rynke i ansiktet. "For hvis ikke jeg har den i morgen kveld, så må du flytte inn til Gitte."
Klumpen i halsen vokste seg større.
Jeg bestemte meg for å ringe mamma kort tid etterpå, for å sjekke mulighetene om hvor lett det var å få den tilbake.
"Mamma, hvor ligger tingene til tante Hildegard?"
"Å, de ligger i huset hennes. Onkel Alf-Robert driver og sorterer dem. Er det noe spesielt du ser etter."
"Nei," løy jeg. "Overhodet ikke."
YOU ARE READING
BLUBLOWSKA
HumorBlublowska har klart å skjule hvem hun egentlig er i tjue år. Men når hun begynner på universitet blir alt snudd på hodet. Vil hun klare å skjule det, eller må hun fortelle alle sannheten?