BLUBLOWSKA

Kapittel 21: Flukten går til hælvete

DET FORRIGE KAPITTELET VAR SÅ TRAGISK AT JEG FANT PÅ ET NYTT ET. HER ER DET I HVERT FALL.
Mens jeg lå og drømte om hvordan jeg skulle komme meg ut herfra, hørte jeg stønning i enden av rommet.

Jeg la puta over huet og gryntet lavt.
"Stormfinn," sa jeg. "Kan du drite i og leke med deg selv. Jeg prøver å sove."

"Det er ikke Stormfinn," hvisket Jaqueta. "Det er fra mobilen min."

Jeg reiste meg opp fra det harde gulvet og myste mot henne.

"Hva er det du ser på?" sa jeg og rynket på nesa.

Hun viste meg telefonen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å brekke meg.

"Du er akkurat som Dottie. Du selger deg selv på SnapChat."

"Jeg er ikke i nærheten av hva Dottie er. Jeg er en enke."

"Det er du faen meg ikke," lo jeg. "Mannen din er jo ikke død. Du har jo ingen mann."

Jaquetas ansikt sprakk i masse grimaser og så begynte hun å hulke.
"Ikke minn meg på det. Bare fordi jeg har grisenese er brøda mine kjempefine. Bare se."

Jeg lukket øynene.

"Vis dem til de på SnapChat istedenfor."

"Jeg kan vise dem til Dottie. Vi konkurrerer på MyStory."

Munnen min hang litt.

"Vent.. Kjenner du Dottie? Dottie Bush?"

"Hun har ikke mye til busk lenger. Hun har fått seg ny kjæreste. Det første han gjorde var å spise av kjønnshåret hennes. Han røsket det av med tennene. Det er ikke rart at de kaller ham for Trimmeren."

"Men busken til Dottie var jo varemerket hennes."

"Ikke nå lenger," sa Jaqueta frydefullt. "Snart er det jeg som har varemerket her. Grisenese. Det er som det fjerde hull."

"Å... Men du kan jo sende henne en snap. Hvis hun vet hvor vi er, kan hun og Korka befri oss."

"Det er ikke så lett." Jaqueta tok et bilde av seg selv og sendte det. "Dottie og jeg hater hverandre. Rett etter at Rajif avviste meg, så dukket hun opp. Jeg husker det ennå. Der sto jeg i Pakistan med en kjøttbolle i munnen, da hun plutselig lapdancet oppå Rajif."

"Hva gjorde Dottie i Pakistan?" spurte jeg. "Det er ikke akkurat drømmedestinasjonen, er det vel?"

"Jeg vetta faen. Enten skulle hun smake de syyykt gode falaflene vi har, ellers så skulle hun bitche rundt for å irritere meg.. Å, jeg vil tilbake dit. Jeg vil til PAKISTAAAAAAN!"

Jaquetas kropp ristet.

"MEN I HÆLVETTE! KA FØRR SLAGS ORGASME HAR HO FÅTT NÅ DA?" Stormfinns høye stemme fikk meg til å skvette bakover.

"Jeg tipper vaginal," kom det fra Lauritz.

"Jaqueta har bare hjemlengsel," forsikret jeg dem om.
"Det var da som berre faen," brummet Stormfinn.

Jeg sendte et bedende blikk til Jaqueta.

"Vær så snill og send en snapchat. Jeg kan godt være på bildet. Jeg kan
adressen her og alt. Det må være verdt et forsøk. Dottie har forandret seg. Hun er kanskje en jævel, men hun er en snill jævel."

Jaqueta stirret på meg. Så rakte hun meg telefonen.

Jeg tok et bilde av meg selv og skrev noen korte ord.

Fanget. Prostataveien 6. Kom nå.

"Hva gjør vi nå?" spurte Lauritz.

"Vi må vente," sa jeg og stirret inn i veggen. "Nå er det gjort. Vi har bedt om hjelp."