BLUBLOWSKA

Kapittel 3: Hybel-helvete

"Har du ikke pakket klær?" spurte mamma og satte middagen på bordet. I dag var det fisk. Jeg krympet meg litt, men ikke av spørsmålet til

mamma.

"Hvorfor skal jeg det? Skolen er jo bare en halvtime unna."

Mamma himlet håpløst med øynene.

"Men, kjære deg!" lo hun. "Du skal bo på hybel."

Jeg rynket øyenbrynene.

"Hva er vitsen med det? Vi bor ikke så langt unna. Jeg skal jo bare ta buss, skal jeg ikke?"

Samtidig kom pappa inn i rommet. Han hadde munkehår (altså, det var helt barbert på toppen, og så lå resten rundt som en krans). Under armen hadde han som vanlig den grå notisboka si.

Jeg har alltid lurt på hvorfor pappa aldri har sagt et ord.

Han ler ikke, gråter ikke. Han er bare som en av statuene i Vigelandsparken. Kanskje det var der foreldra hans hadde ...

Lyden av pappas kjeve som moste fisken, gjorde at jeg glapp ut av tankene.

"Jeg og faren din har kjøpt en hybel til deg," sa mamma og smilte sleskt.

"Hva er vitsen med en hybel. Jeg er jo bare en person," sa jeg med rynkede bryn.

Det var opplagt at de pønsket på noe. Jeg kunne se det i det tomme ansiktet til pappa. Han skrev noe i notisboka og rakte den til meg.

Jeg gispet.

Jeg hengte opp et skjema på Rema ved Grønland om at vi hadde en hybel, og at du gjerne ville ha en som du kunne dele den med. Så romkameraten din ville at dere skulle treffes i kveld, så dere kan bli litt kjent.

"Mamma," klagde jeg. "Jeg vil fader meg ikke bo sammen med en helt fremmed en!"

"Dette kan være din store sjanse! Kanskje du endelig vil få en venn."

"Jeg har venner!" ropte jeg og smelte nevene i bordet. Glassene klirret.

Hvem da? skrev pappa og holdt notisboka opp foran meg.

Gullfiskene nede på Gunerius.

"Ok, så har jeg ikke venner da," sa jeg til slutt.

"Aha!" sa mamma med et glimt i øyet. "Der ser du, Blublowska. Kanskje det å begynne på universitetet ikke er så ille."

*

Da det begynte å nærme seg kveld, og jeg hadde pakket ferdig, kjørte vi avsted mot Oslo sentrum.

Forhåpningene om min nye romkamerat ble mer intense jo nærmere vi kom.

Var hun snill?

Var hun sosial?

Kunne hun lage mat?

Hadde hun facebook, eller var hun en sånn skikkelig usosial nerd som likte å studere fugler mens hun hørte på reggae?

Jeg tok farvel med mamma og pappa i bilen, for mamma insisterte på at jeg måtte gå opp alene.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker nye ting.

Hver gang McDonald's lanserer en ny meny, er jeg veldig skeptisk. Sånn som med McCafen. Jeg trodde det skulle smake dritt, men jeg tok feil.

Kanskje dette ville bli bra. Kanskje romkameraten vil være akkurat som meg (minus hendene). Kanskje hun er kjempesjenert og søt. Litt sånn forsiktig. Akkurat som meg?

Jeg slepte kofferten oppover trappa og kom til dør 6. Jeg røsket i dørhåndtaket.

Hybelen var sånn jeg hadde forestilt meg. Trang, liten gang og litt ekkelt gulv. Baderomsdøra sto åpen, hvor en gammel do kom til syne.

Jaja, du får bare vende deg tild et.

Jeg la sekken på ryggen ned på gulvet og tok av meg skoene.

Jeg gikk inn på badet, hvor et guffent lys traff øynene mine. Dusjforhenget så ut som servelat, og badekaret var rødflekkete, som om noen bare spontant hadde begynt å menstruere i det.

Jeg studerte meg i speilet. Jeg har kraftige, markerte kinnebin og spiss nese. Håret mitt er stritt og henger ned til de brede skuldrene mine.

Og midt i trynet, er den karakteristiske nesa mi, formet som en jævla gulrot.

Er det noe jeg ikke liker ved meg selv, så er det den hersens nesa mi.

I samme slengen studerer jeg grytevottene jeg har på "hendene".

Jeg har tatt med omtrent sju par, men jeg aner ikke om det er nok.

Jeg håper inderlig at det finnes flere på kjøkkenet, for jeg vil ikke bruke opp pengene mine på noen jævla tøystykker for å skjule finnene mine.

Jeg hører en høy lyd som kommer utenfra badet, og jeg snur meg.

"Hallo?" roper jeg og går ut. Jeg spaserer inn i stua og får øye på jenta i sofaen.

FAENFAENFAEN. Tankene svirrer rundt i hodet på meg.

Jeg mønstrer miniskjørtet og stay-upsene og de skyhøye hælene. Håret er platinablondt, rett og brystene ...

FYFAEN.

Jeg er for sjokkert til å si et ord.

Romkameraten min er ei jævla hore.

Please kommenter. Jeg prøver å skrive morsomt! Har dere tips til hva jeg skal skrive så er det bare å legge igjen en kommentar :D