BLUBLOWSKA

Kapittel 18: En bua stang

Jeg merket at raseriet boblet i meg. 

"KORKA! HVA ER DET DU HOLDER PÅ MED?" ropte jeg sint. 

"Jeg gjør deg en tjeneste," peste han, som om han led av kols og hele den dritten. "Er du gravid?" 

"N-nei," stammet jeg, og kjente at stemmen knakk. "Jeg har ikke noen bolle i ovnen." 

"Balle?" 

"BOLLE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"

"Bra, nå begynte jeg å lure," sa han avslappet, mens jeg holdte på å koke over i sinne. "Jeg hørte at noen tok jomfrudommen din. Hvordan var det?" 

"Det var sårt," sa jeg trist. 

"Ja, man blir ofte sår den første gangen. Jeg vet ikke helt hvordan det er på jenter, men jeg får skikkelig utslett." 

Jeg himlet meg øynene. 

"Kanskje du har en kjønnssykdom?" 

"Jeg har ikke så mange sexpartnere. DU derimot..." 

Jeg sank ned i bilsetet og håpet på at vi snart kræsjet inn i en tunnellvegg. Fader som jeg hatet livet mitt nå. 

"Men du," begynte jeg. "Hvorfor var du så opptatt av at jeg ikke var gravid? Liker du ikke unger?" 

"Jo, jeg elsker de små klæddæne... Men jeg ville bare være sikker. Jeg forklarer mere senere." 

**

Etter hvert stoppet vi på et motell. Den kalde natteluften sved i lungene og månen hang over skyene som en faretruende .... Jeg gidder ikke å beskrive det, for det blir sikkert misforstått uansett... 

"Hvorfor er vi her?" spurte jeg. "Skal du prøve å gjøre meg gravid, eller noe? For hvis du skal det, er det nok en dårlig idé. Du vil garantert få en kjønnssykdom." 

"Jeg vil ikke ha det herpesinfiserte rumpehølet ditt, Blublowska. Jeg vil ha ditt ord på at du vil gifte deg med meg." 

Jeg rynket brynene og så mistroisk på ham. 

"Du kødder?" sa jeg lite engasjert. 

"Helt seriøst. Det er den eneste måten for deg å komme videre i livet på." 

"Det er det ikke," protesterte jeg. "Jeg har massevis av ting jeg skal gjøre." 

Løgn. 

"Og en av dem er å gifte deg med meg," sa han. 

"Hvorfor er du så keen på det? Jeg er jo tydeligvis i dine øyne et herpesinfisert rumpehøl." Jeg stirret bittert ned i bakken. 

Korka la en hånd på skulderen min. 

"Du er ikke det."

Så satte han seg på kne og tok ut noe fra lomma. 

Jeg prøvde å se bort, men jeg var for sjokkert. 

Der, i hånden hans, lå det en ring i en svart boks. 

"Ehh," sa jeg litt paff. "Har du kjøpt en giftering til meg?" 

"Det er en bua selleristang," smilte han selvtilfreds. 

"En grønnsak?" 

"Blublowska ... vil du gifte deg med meg?" 

"Gjør dette at jeg kommer meg videre i livet?" spurte jeg skeptisk. 

"Ja, det vil hjelpe deg med alt. Det er noen som venter inne på soverommet på dette motellet, og vi må gjøre det som et ektepar."