BLUBLOWSKA

Kapittel 10: Daten min går til helvete

"Dottie, jeg forklarer senere," sa jeg da det ringte på døra.

Dottie nikket uinteressert, nesten som om hun trodde at alt var kødd.

Kanskje ikke hemmeligheten min var avslørt. 

Mer fikk jeg ikke vite, for i det samme kastet jeg meg inn i Korkas armer og moste ham i en klem. 

Han målte meg opp og ned med blikket med et lekent smil om munnen. 

"Wow," sa han og strøk med på kinnet. "Du har virkelig pynta, deg, du." 

"Ja," istemte jeg. "Det ble vel ikke for mye?" 

"Mere lite vil jeg si," hvisket han inn i øret mitt. 

Fyfaen jeg kjente pusten hans i øret mitt. Og tunga hans strøk seg liksom nedover øret og bare ooohhh. 

"Hvor er det vi skal?" spurte jeg da vi hadde kommet oss ut av blokka. 

"Fortalte ikke Dottie deg at vi skulle spise på restaurant?" 

"Åhh, stemmer," sa jeg. Hadde Dottie sagt det til meg? Det kunne jeg ikke huske.. "Så vi kjører dit, da?" 

"Går," rettet han og jeg stoppet brått. 

"Men Korka," begynte jeg, og slikket meg rundt de tørre, svære restylane-leppene mine. "Jeg klarer ikke å gå i høye hæler. De dreper beina mine, sånn seriøst. Kan du ikke ringe en taxi?"

"Kan ikke du gjøre det?" sa han veslevoksent. 

Fy faen for en frekkas, tenkte jeg bittert. Er det ikke en regel at på første date skal gutten spandere alt? Han kunne jo koste seg på å kjøre meg til restauranten da for faaaaaaeen. 

"Jeg kan ikke," sa jeg og skottet ned på grytevottene. 

Jeg kunne ikke bare ta av de av meg og taste nummeret på telefonen, for det tok seriøst hundre år. 

"Vel, da får vi gå." 

Og vi gikk. Jeg i mine skyhøye hæler og han .. ja han gikk i flate sko med DET selvtilfredse smilet, liksom. 

Da vi kom fram til restauranten tok jeg av meg skoene. Beina mine så ut som to døde flyndrefileer. Flyndrer var det nok av der inne. 

Han hadde fader meg tatt meg med på en fiskerestaurant. 

Jeg fikk lyst til å skrike da jeg så kameratene mine ligge elegant på fancy tallerkener. Kelnerne var motbydelige. De så så stolte ut. 

Her er jeg med Blublowskas bestevenn. Ja, vil du ha litt salt på, kanskje? 

Vi ventet på å bli tildelt bord da jeg brast ut i gråt. 

"Blublowska," sa Korka alvorlig. "Hva er det?" 

"Jeg," peste jeg. "Jeg må en tur på toalettet." 

Jeg løp mellom rader og rekker med bord mens gråten piplet ut av meg. Ta deg sammen, Blublowska, sa stemmen inni hodet. Du er faen meg tjue år. Du har spist fisk mange hundre ganger. Du er ikke kannibal. Bare slapp av daa..

Da jeg kom tilbake fra toalettet hadde Korka allerede satt seg. 

"Unnskyld," sa jeg og satte meg ned. "Det er hormonene." 

"Er du gravid?" spurte han med rynkede øyenbryn. 

"Nei!" sa jeg kanskje litt for høyt. "Jeg er bare eksremt følsom. Og beina mine føles som semulepudding. Du vet, de synker liksom sammen." 

Korka tok opp menyen uten å si et ord. Han skummet nedover sidene før han sendte meg et anklagende blikk. 

"Hva er det?" spurte jeg. 

"Jeg må få lov til å se på deg," sa han kort. 

"Ja, men du trenger ikke å stirre på meg som om jeg liksom har buksesmekken oppe. Det er ekkelt." 

"Javel," mumlet han irritert. "Har du bestemt deg for hva du vil ha?" 

"Jeg vil ha en fotmassasje," knurret jeg. "Og en taxi." 

"Du, ikke vær så sur," sa han furtent. "Vi kom hit for å ha det koselig." 

"Unnskyld, vet deje hva deje vil ha?" sa en stemme, og jeg merket at hjertet saktnet farten. 

Jeg så opp fra menyen min og ble møtt av det mest forferdelige synet jeg i mitt liv har sett. Kelneren i svart uniform var Gitte!

"Du," sa jeg og pekte anklagende på henne. "Du nærmer deg ikke meg!" 

"Hva vil deje ha å spise, da?" spurte hun og ignorerte meg. 

Hun kom nærmere meg med den jævla skriveblokka si. 

"Hold deg vekk," sa jeg og reiste meg opp fra stolen. 

"Fjøken, hva vil du ha?" sa Gitte. 

"Blublowska," sa Korka oppgitt. "Ikke oppfør deg som en-"

"-fisk," sa jeg. "Jeg vil gjerne ha fisk." 

"Fisk haj vi," sa Gitte muntert. "Vil du kanskje ha fiskebollej, da?" 

"NEI!" brølte jeg, og flere av gjestene vendte hodene sine mot bordet vårt. "Jeg vet hva som er i de fiskebollene, Gitte. Det er mennesker. Dere driver kannibalisme." 

Folk begynte å mumle ting. 

"Hvem er den gale jenta?" spurte en mann. 

"Kan noen få henne ut?" 

"Ja, få henne ut!" sa jeg selvsikkert til Gitte.

Korka kremtet. 

"Ehem, de mener deg," sa han. 

"Nei. Faen... Dra til helvete, Gitte," skrek jeg til kelneren. 

"Det er du som bør dra til helvete," sa Korka, og jeg følte meg seriøst rystet. Daten min var en satans ... 

"Korka?" sa jeg da han reiste seg opp. "Du forlater meg ikke her, gjør du vel?" 

"Du er bare syk," sa han til meg. "Du bør gå og kjøpe deg en graviditetstest og-"

"Jeg er faen meg ikke gravid!" hylte jeg. "Du synes jeg er feit, hæ? Du er en jævla finne! Det er du som kommer fra landet som er omgitt av tjukke grantær, din føkkings jæveeeel." 

"Ta en test," forsikret ham meg om. "Når du får vite om du er gravid elller ei, så ring meg." 

"Hva?! Hvorfor skal jeg ringe deg?" 

"Bare gjør det!" sa han og tok på seg jakka. Han forsvant. 

Gitte og jeg sto igjen. 

"Tusen takk," freste jeg til henne og løp etter Korka. 

Gitte sto igjen og smilte triumferende. Jeg fikk lyst til å hente Dotties dildo og stappe den langt inn i ... - 

"-Hei, mamma," sa jeg inn i mobilen da den summende ringtetonen fylte restauranten.

"Hei, vennen. Jeg har en litt trist nyhet å fortelle deg," sa hun rolig. 

"Å, hva er det?" spurte jeg nysgjerrig. 

"Tante Hildegard er død." 

Jeg slapp telefonen ned på bakken.

Fyfaen, tenkte jeg. Jeg er en morder.