BLUBLOWSKA

Kapittel 1: Den tragiske historien om hendene som aldri kom

Nå begynner historien om Blublowska. Dette er noe jeg fant på i en norsktime hvor jeg ikke hadde noe å gjøre. Er det noe du synes er støtende så ikke les, for denne historien inneholder en god del banning... Anyways, håper at dere finner historien underholdende.

Jeg husker første gang jeg skulle gå til skolen. Jeg geleidet meg elegant mellom togskinner og biler, helt til jeg en dag ble truffet av en barnevogn, og grep tak i den med .... Ungen skrek, jeg skrek. Mora hylgrein. Jeg løp hjem, helt forskrekket.

Uansett, så heter jeg Blublowska. Jeg er en jente på tjue år som er halvt norsk og halvt ... øhh. Grunnen til at jeg sier "øh" er fordi jeg vetta faen hvor jeg kommer fra. Da jeg kom med storken glemte de å si hvem nasjonalitet jeg tilhører. De bare la meg der og stakk. Så hver gang jeg ser en stork, så gribber jeg den sånn skikkelig hardt. Som en jævla struts. Jeg skal slå den med .... Så jeg pleier å si at jeg er halvt norsk. Og resten finner jeg ut når jeg får protesen min ferdig. Som er ehe, aldri..

En dårlig ting med meg er at jeg ikke har hender. Storken glemte faen meg å ta dem med. Kom de med posten? Har de gjemt seg? Jeg har hvert fall villet ha dem i tjue år. Men jeg ble ikke født uten hender, nei tvert i mot, jeg ble født med finner. Ja, du vet, som på en gullfisk.

Et hjem for meg er i dyrebutikken nede på senteret. Der kan jeg se kameratene mine svømme rundt i en firkanta glassboks, mens de ikke trenger å gjøre en dritt.

Og hva med meg?

Jeg må ut i arbeidslivet etter tretten års skolegang i helvete. Og ikke nok med det. Mamma maser om at jeg skal begynne på universitet. Et sted hvor folk studerer! Hvorfor kunne jeg ikke bare fått fagbrev? Jo fordi jeg ikke er praktisk anlagt.

Jeg kan verken klippe hår eller bygge broer. Jeg kan faen meg bare sprelle med et par finner dekket med skjell!

Er du klar over hvor mye tid jeg har brukt på å skjule identiten min?

JEG ER FAEN MEG EN JÆVLA GULLFISK.