Norges Utvekslingsstudent

Tusen takk for meg!

Wow.

Det er alt jeg har å si... jeg har virkelig ikke ord eller noe som kan ordlegge hvordan jeg føler meg nå. Glad, overrasket, men mest av alt trist.

Jeg forventet aldri at det skulle komme til den dagen hvor jeg faktisk skulle takke for meg. Hver gang jeg tenkte på det, tenkte jeg bare at "neh, jeg tar det når det kommer..." Og plutselig er dagen her. Det føles så rart og absurd.

Først av alt så er det jo dere som jeg må takke først. Det er jo på grunn av dere at karakterer som Caroline, Fred, Sylvié, Zack og Brandon er til. Hva skulle EUS vært uten dere? Med alt fra morsomme spørsmål, til koselige kommentarer og motiverende meldinger. Det at jeg får muligheten til å hjelpe dere gjennom å svare på spørsmål eller gi råd eller hva enn det måtte være, så har det gjort meg klokere på alt. Det å kunne dele denne historien med dere betyr så mye. Dere har holdt ut gjennom 4 års skriving! Selv om jeg har vært litt slapp og daffet av et par (flere) ganger, tatt en (altfor) lang pause, publisert sene kapitler så har dere fortsatt fulgt tett og nøye med for å henge med Caroline og Brandons opplevelse. Så alt i alt; det er ikke bare jeg som har kommet meg gjennom det, jeg har kommet meg gjennom dette med dere! Jeg er uendelig takknemlig for det.

Denne historien har åpnet sinnet mitt på så mange ulike måter. Ved å kunne forsvinne fra hverdagen og inn i en ny verden hvor du selv har kontrollen, har vært en helt utrolig opplevelse. Hver gang jeg var sur og forbanna, skrev jeg det ned og skrev hvordan jeg fortalte meg. Var jeg lykkelig og glad, skrev jeg det også ned. Alle følelser; forelskelse, sjalusi, flauhet og alt det en kunne tenke seg jeg opplevde i hverdagen, puttet jeg i boken. Jeg ville ha det så ekte og originalt som mulig så jeg hentet inspirasjon fra alt og alle rundt meg. Jeg ville ikke ha en fortelling med karakterer som var 100% perfekte, for hvordan kunne jeg og dere føle noe tilknytning til dem da? Alle karakterer fikk hver og sin egen personlighet med hver av sine feil som dermed gjorde dem helt unike. Jeg håper derfor at mange av dere klarte å knytte dere opp mot ulike personer og få inspirasjon fra hvordan de handlet i historien. Kanskje var du en Caroline? Eller en Sylvié? Hvem enn du var så håper jeg på at du fikk en forståelse for at du kan kjempe deg gjennom alt. Uansett hva.

Det føles så ufattelig merkelig for meg å skrive dette her. Det er fortsatt en del av meg som vil fortsette med det jeg driver med. Fortsette med å fortelle om Caroline og Brandon og alle andre i boken. Fortsette og la det aldri ta slutt. Men som alle sier - alt tar slutt, en eller annen gang. Det er så mye i denne boken her som jeg ikke klarer å legge vekk og jeg håper så inderlig at jeg og dere, har noe å se tilbake til, flere år i fremtiden. At vi tilfeldigvis, treffer på denne fortellingen og husker alle de gode minnene den ga oss. Smil, latter, tårer eller hva enn det måtte være. Vitser, sitater og motiverende innlegg. Det gjør meg vondt å vite at dette er slutten, men jeg er evig glad for å kunne ha få opplevd dette. Jeg husker fortsatt at jeg satt i stua, for tre-fire år tilbake og satte opp hele disposisjonen for alle tre bøkene i EUS. Tenk at jeg bare var 13-14 år da jeg hadde tenkt ut alt fra start til slutt på det hele. Lite visste jeg noe om hvor stor del EUS kommer til å ta en del av mine tenåringsår og hvor stor oppmerksomhet den ville få. Så alle dere som har et ønske om å skrive en bok - skriv. Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. For hvem vet hvor lang det kan ta deg.

Men for å avslutte det hele. Dette er langt ifra slutten for verken meg eller dere. Jeg avslutter denne historien mens jeg er på et utvekslingsår i London, selv. Allerede på 2 måneder har jeg opplevd alt det en kunne tenke seg (kanskje til og med møtt en potensiell Brandon?) og jeg er så enormt glad for det. For dere håper jeg at dere starter deres eget eventyr med å finne dere selv og hva dere drømmer om. Du trenger heller ikke å dra så langt for å finne det, så lenge du bare gjør det.

Så igjen, takk for meg og lykke til på din egen reise!

PS! Har du noen ubesvarte spørsmål fra historien (noe som er uklart og som må oppklares) så skal jeg prøve så godt på å få svart på det i kommentarfeltet!