Norges Utvekslingsstudent

Kapittel 24; "A+"

Enda en uke hadde gått uten at Caroline hadde gitt fra seg noe lyd. Selv om jeg hadde lovet meg selv å holde meg unna siden det var tross alt det hun ville, så skulle jeg ikke utelukke det faktumet om at jeg var utålmodig.

Hun gjorde en god jobb med å unngå meg. Det skulle hun ha for. Møtes vi i korridoren på skolen var hun tidlig ute med å snu seg rundt og ta en omvei. Var gutta samlet med hennes jentegjeng passet hun alltid på å dra tidlig eller være lengst unna meg. Det var en gang hun hadde startet en samtale med Youssef om fotball fordi jeg hadde spurt henne om noe. Caroline snakket om fotball. Det var ikke likt henne. Hjemme kunne hun heller ikke unngå meg. Det var kanskje det vanskeligste stedet å unngå meg på. Derfor hadde hun endt opp med en løsning; tilbringe mest mulig tid inne på rommet hennes, innelåst med hodet ned i en bok.

Jeg visste ikke hvor lang tid Caroline trengte på denne spacen, men det begynte å gå over grensa. Det tok lengre tid enn det jeg trodde og det jeg forventet.

Hvorfor hun trengte det skjønte jeg heller ikke. Det siste vi hadde gjort sammen var å dra på fallskjermhopping og alt hadde gått helt perfekt. Det var i alle fall det jeg syntes. Var det noe jeg hadde gått glipp av? Noen feil jeg hadde gjort, uten å være helt klar over det? I det ene sekundet var hun fornøyd med alt alle, inkludert meg og i det neste trengte hun å være unna meg.

Spørsmålet gjentok seg om igjen.

Hva i all verden trenger hun tid på å tenke over?

Det måtte være noe. Jeg visste ikke hva det kunne være, men noe måtte det være. Jeg sukket og lente meg tilbake, mens jeg tappet pennen mot pulten.

"Nå skal dere søke opp 'kjærlighet' inne på søkefeltet," sa frøken. Carlsson og brøt meg ut fra transen. Jeg lente meg frem igjen og hvilte fingrene mine på tastaturet.

K-J-Æ-R-L-I-G-H-E-T. Søk.

"Det første som kommer opp vil nok være en link til Wikipedia. Klikk dere inn dit," fortsatte frøken. Carlsson. "Ulrikke, kan ikke du lese opp litt av første avsnitt, helt til jeg stopper deg."

Ulrikke, jenta med knallrødt hår som satt i midten av klasserommet kremtet høyt.

"I følge Wikipedia er kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet -"

Frøken. Carlsson løftet opp hånda si, et tegn på at Ulrikke skulle stoppe. Hun så ut mot klassen og løftet pekefingeren.

"Som de fleste av dere har skjønt og så vidt jeg selv, så har allerede tre stykker fra denne klassen en helt lik innledning som Wikipedia." Klassen humret lavt, mens hoder snudde seg rundt for å se mot andre medelever. "Overrasker meg fortsatt at dere gjør det, selv om dere er fult klar over at jeg sjekker plagiat. Ikke skuff meg under eksamen, elever."

Hun sto lenge og møtte blikket til hver og en av oss for at vi skulle skjønne alvoret i det. Hun pekte på Johan, en annen i klassen som alltid hadde med seg skateboarden sin og buksene så langt nede som det bare gikk an.

"Nevn de tre ulike formene for kjærlighet, i føge Wikipedia, Johan."

Johan snøftet klødde seg i hodet før han så mot skjermen.

"Æh...Romantisk og seksuell kjærlighet... Kjærlighet til familie og venner... Kjærlighet til ikke-menneskelige ting..."

"Akkurat," fortsatte frøken. Carlsson og knipset. "Johan, jeg ser at du er veldig glad i det brettet ditt over der."